– De siste årene har byggekostnadene økt mye, mens lærlingtilskuddet har hengt etter. Frem til 2021 ble det justert for prisstigning. Siden da har det stått stille, til tross for at alt er blitt dyrere. Det er bekymringsfullt. 

– De siste fire årene har tilskuddet økt med beskjedne 9,5 prosent. Hadde det vært justert for prisstigning, ville det i perioden økt med 23 prosent. Kun i 2026 utgjør forskjellen en ekstraregning for norske lærebedrifter på rundt 460 millioner kroner. 

– Om lærlingtilskuddet ikke justeres, kan konsekvensen bli færre læreplasser. Det rammer spesielt små selskaper og smale fag. I en tid mange opplever nedgang i markedet, er det ekstra viktig at tilskuddet oppleves relevant. Ellers forsterkes problemet når markedet snur, med enda større mangel på fagfolk. 

Enkelt grep med stor effekt

– Regjeringen stiller strengere krav til bruk av lærlinger i offentlige innkjøp. Den nye opplæringsloven som kom i august 2024, skjerper også kravene for opplæring i bedrift. Samtidig har samarbeidsorganene (tidligere opplæringskontor) fått en annen rolle enn før. Nå er det selskapene som har ansvar for all opplæring, mens samarbeidsorganene skal bistå dem. Å justere lærlingtilskuddet i tråd med prisstigningen er en naturlig oppfølging av «Samfunnskontrakten for flere læreplasser». Det handler om å sikre kompetansen Norge trenger. 

– Her må regjeringen handle. I statsbudsjettet for 2026 må lærlingtilskuddet oppjusteres i tråd med prisstigningen. Det er et enkelt grep som gir stor effekt, med flere læreplasser, sterkere fagopplæring og en tryggere fremtid for norsk arbeidsliv.