– En fast lav strømpris, den såkalte Norgesprisen, ser ut til å bli en realitet fra høsten 2025. Dette kan gi norske husholdninger lavere strømkostnader, og samtidig svekke insentivene for å redusere energiforbruket. Ifølge en fersk analyse vil strømforbruket i bygninger kunne øke kraftig, der målsettingen om å redusere forbruket med ti TWh innen 2030 kan ryke. 

– Uten dobbelsubsidiering av både strømpris og energieffektiviserende tiltak, er det svært vanskelig å nå klimamålene. Norgespris alene er ikke svaret. 

– I THEMA Consulting sin nye rapport anslås det at strømforbruket i hus og hytter kan øke med 7,5 TWh i 2030 om det innføres en fast strømpris og redusert nettleie. Til sammenligning viser analysen at strømforbruket kun ville økt med 3 TWh med dagens strømstøtte, og faktisk blitt litt redusert uten noen støtteordning. 

– Det betyr at staten potensielt betaler milliarder av kroner for at vi skal bruke mer strøm, samtidig som det politiske målet er å redusere forbruket med ti TWh. Den ligningen går ikke opp. 

– Mens husholdningene vil nyte godt av lavere strømregninger, viser rapporten at næringslivet og offentlig sektor må betale mer. Med Norgespris vil strømprisen for sistnevnte øke med rundt 4,5 prosent sammenlignet med dagens ordninger, og samtidig føre til flere og høyere pristopper. 

– Ordningen blir også dyr for staten. I 2026 anslås kostnaden å bli på 11,4 milliarder kroner. Fra 2029 vil beløpet kunne stige til 23,8-28,4 milliarder kroner i året. 

– Skal vi bruke så mye penger på strøm, må vi i det minste sørge for at det også bidrar til lavere forbruk på sikt. Det oppnås kun om det i tillegg blir gitt støtte til energieffektivisering. 

Hjelp til selvhjelp

Helsingeng mener det må bli mer økonomisk attraktivt for husholdningene å investere i tiltak som reduserer strømforbruket, som energistyring, solceller og batterier.  

– Det gir både lavere forbruk, økt komfort, høyere boligverdi og bedre energisikkerhet. Mange husholdninger ser på slike tiltak som en kostnad, spesielt når strømprisen er lav. Da må staten bidra, og gi støtte som gjør investeringene lønnsomme. Det vil over tid føre til redusert strømbruk, og dermed lavere utgifter for staten knyttet til selve strømstøtten. 

– Norge må snart uunngåelig forholde seg til EU sitt bygningsenergidirektiv, som stiller strengere krav til energieffektivitet i nye og eksisterende bygg.  

– Selv om dette ennå ikke er innført i Norge, er det ventet at det får betydning for både myndigheter, byggebransjen og forbrukere. 

– Vi kan ikke lukke øynene, og løpe videre med Norgespris. Med tanke på EU-kravene som kommer, haster det å gjøre bygningene mer energieffektive. Da bør de offentlige milliardene brukes på tiltak som faktisk hjelper Norge i riktig retning. 

Etterlyser sterkere virkemidler

– Hvordan slike subsidier skal utformes er et politisk spørsmål. Enova er en naturlig aktør for å koordinere støtteordninger som ser energieffektivisering i sammenheng, sier Helsingeng, som blant annet viser til et forslag fra Virke Byggevare som ønsker skattelette for slike investeringer etter modell fra Sverige.