Her er direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet, energipolitisk rådgiver Linda Ørstavik Öberg i Huseierne og adm. direktør Bård Folke Fredriksen i NBBL blant deltakerne. 

– Vi har savnet en arena der problemstillingene presenteres fra strømkundene sin side, og stemmer utenfor bransjen får slippe til. Dette er viktig for bedre å forstå hverandres utfordringer og perspektiver, sier Ørstavik Öberg. 

– Klima- og energidebatten er ofte preget av steile fronter og harde ordskifter. Komplekse utfordringer uten to streker under svaret, gjør at det ikke alltid er enighet om løsningene. 

– Energieffektivisering, egenproduksjon og forbrukerfleksibilitet er områder der aktørene sammen kan dra i riktig retning. 

– Rettferdig byrdefordeling, god veiledning og støtteordninger, handler aller viktigst om å sikre legitimitet og støtte i befolkningen for klima- og energipolitikken. 

Oppgitte og motløse

Öberg sier at mange boligeiere føler seg oppgitte og motløse fordi de ikke skjønner hvordan de skal ha kapasitet, eller råd til å bidra i den grønne oppgraderingen. 

– Disse må motiveres. Bransjen må lytte til hva de faktisk trenger. Derfor er denne konferansen så viktig. Med å bidra til å spare strøm, produsere egen energi og flytte forbruket for å redusere energikostnadene, har strømkundene en sentral rolle i den grønne omstillingen. De er en viktig del av løsningen. 

– Vi må bli flinkere til å kommunisere på tvers og dra nytte av hverandres innsikt, erfaringer og innspill. Boligeierne trenger ikke kritikk og formaninger. Det trengs støttende rammer og forutsigbare betingelser for å ta gode, langsiktige valg til beste for samfunnet og klimaet. 

Vil ha dialog

Også adm. direktør Bård Folke Fredriksen i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), understreker viktigheten av å ha dialog med bransjen som skal utvikle de bærekraftige løsningene. 

– På denne måten kan det bygges enda flere energismarte bygg og boliger, og effektivisere eksisterende bygg. Blir de sistnevnte oppgradert, kan de nærmest stå i all framtid og binde stål, betong og karbon. 

Han etterlyser samtidig en gulrot eller to fra myndighetene for å øke motivasjonen til å energieffektivisere, som å etterisolere og produsere energi. 

– Sparing frigjør fornybar kraft til andre nyttige formål. Mye av gevinsten ligger på systemnivå, ikke på individuelt plan. Staten burde i langt større grad bidra til å utnytte det enorme potensialet og handlingsrommet som ligger i tradisjonell energieffektiviserng og lokal energiproduksjon. 

Mange ledige tak

– NBBL har 36 medlemslag med 1 275 000 medlemmer, som forvalter rundt 635 000 boliger i 16 600 boligselskap over hele landet. Her er det mange tak og fasader som kan produsere solstrøm. 

– Vi har ikke tall på hvor mange boligselskap som har installert solceller. Etter en jevn vekst de siste årene har det stoppet opp. Jeg har stor tro på at markedet tar seg opp igjen, etter hvert som det blir utviklet nye løsninger og investeringskostnadene går ned. 

– Å produsere egen energi handler ikke kun om å redusere egne kostnader. Det gjelder også i høy grad beredskap, i en tid med mye uro i verden og ekstremvær. 

– Lokal energiproduksjon gjør samfunnet mindre sårbart om strømnettet blir slått ut. Dessuten reduserer det behovet for kraftutbygginger og mer nett, samtidig som det reduserer CO₂-utslippet. 

Må ha folket med seg

– Det er når folk møtes og snakker sammen at det skapes utvikling og fremdrift, som på Energismart 2025. Med å se muligheter sammen er det lettere å ta tak i dem. Derfor har jeg stor tro på konferansen. Mange aktuelle problemstillinger er satt på dagsorden. Det blir også spennende å høre politikerne sine tanker om hvordan de skal få bred oppslutning om det grønne skiftet. For å lykkes er de nødt til å ha folket med seg. Da må hver enkelt bli motivert til å gjøre tiltak i egen bolig. 

 – Det er kun i fellesskap kloden kan reddes. 

Et blindspor

Direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet er enig med Folke Fredriksen om at det trengs en offensiv politikk, og flere virkemidler for energieffektivisering for å lykkes med å redusere energiforbruket og effekttoppene. 

– Vektlegging av manuell forbrukerfleksibilitet har i stor grad har vært et blindspor. Forbrukere flest har ikke oversikt over sanntidsforbruket sitt, eller tid, ressurser og kapasitet til å stadig tilpasse matlaging, klesvask og oppvarming til strømpris og nettleie. Energieffektivisering skal bidra til at effekttoppene reduseres, og at det frigjøres energi som bedrer kraftbalansen. 

– For forbrukere er dette tiltak som gjøres en gang for alle, samtidig som det reduserer både strømutgiftene og kan øke ­bokomforten. 

annonse