Mangfold ikke kun en kvinnegreie
– Mangfold og likestilling er ikke kun en kvinnegreie. Dette er like viktig for menn, sier telekommunikasjonsmontør Heidi Lie, som lurer på hvorfor det alltid er kvinner som må sette søkelys på temaet.
- På Eliaden i år gjorde vi bransjen oppmerksom på hvor viktig mangfold er for arbeidsmiljø og trivsel. Vi kommer gjerne tilbake i 2024, sier Heidi Lie, leder av Montørjentene Foto: Laila Sandvold Macdonald
Les mer og meld deg på Nelfos Årskonferanse
Lie har arbeidet i bransjen i 25 år. 15 av disse i Bravida Bergen. Som leder for kvinnenettverket Montørjentene har hun et godt innblikk i hvordan kvinner har det i elektrobransjen.
Lite nytt i ny rapport
– Hva tenker du om Mangfoldsrapporten som ble presentert på Eliaden i år?
– Her var det lite nytt. Mye av det har Montørjentene påpekt.
– Temaet ble også tatt opp på Arendalsuka. Der, som på Eliaden, var det få menn i salen. Det synes jeg både er rart og synd. Det blir ingen endring før mennene våkner. De er flest, og har de fleste lederposisjonene. Bransjen har vært for treg for lenge. VVS er flinkere. Her er det et kraftig oppsving i kvinneandelen.
– Selv om det kanskje snakkes litt mer om mangfold og likestilling enn før, er fortsatt mye det samme. Mange av de godt voksne mennene i bransjen forholder seg slik de alltid har gjort. De har alltid klart seg uten kvinner, og ser ingen grunn til å endre på noe. Jeg er skremt over at utviklingen ikke er kommet lenger.
Renholdere og økonomer må ikke bli alibi
– Sier du at utviklingen har stått stille i 25 år?
– For å til en langsiktig endring må flere menn endre holdning. Mens det er mange kvinner som arbeider som renholdere, HR-ansvarlige, økonomer eller med merkantile oppgaver, er det få kvinnelige elektrikere. Kvinner blir ikke sett og tatt med i kompetanseløftet. Også jenter kan gjøre godt håndverk.
– Ute i felten fungerer det veldig bra. Her er jentene med i arbeidsgjengen.
– Det er en grunn til at kvinner snakker høyt om mangfold. I 2022 synes jeg det er sjokkerende å stadig høre fleiping om at «kvinner passer best ved kjøkkenbenken». Dette burde være et godt tilbakelagt stadium.
– På Eliaden kom det menn i aldersgruppen femti pluss på standen vår for å fortelle at det var tomt for toalettpapir på do. Vi svarte at dette ikke var vårt ansvar. Oppførselen kan tyde på at de er vant til at kvinner skal ordne dette.
– Hva med yngre menn?
– Her er det et generasjonsskifte og en endring på gang. Unge menn er vant til at hjemme deler kjønnene på arbeidet. Slik må det også være i selskapene. Vi får fortsatt snap-meldinger vi blir sjokkerte over fra kvinner i nettverket. Fordi de er færre, blir det lagt mer merke til når de ber om tilpasninger. Derfor er det noen som helst ikke ber om det.
Rapporten må holdes unna skuffen
Lie mener Mangfoldsrapporten er bra om den blir brukt i praksis.
– Den tydeliggjør utfordringene. Vi må hele tiden snakke om mangfold, ellers havner rapporten i en skuff. EFO og Nelfo må sette en tydelig agenda i styrerom og på konferanser.
Det er flott at dette skal diskuteres på Nelfo sin årskonferanse i november. Mangfold må gå igjen helt til det blir normalt med kvinner i bransjen.
Å være bevisst her må være del av det å lede et selskap.
– Bransjen, med El og It Forbundet, Nelfo og EFO i spissen, må bruke sin posisjon overfor skoleverket og fylkeskommunene. Innsatsen må starte i ungdomsskolen. Dette er et langsiktig og kontinuerlig arbeid.
Nye utfordringer
– Hva kan gjøres for å beholde kvinner som kommer inn i bransjen?
– Mange vil ha nye utfordringer. De ønsker å øke kompetansen sin, eksempelvis ved å prøve seg som bas eller formann. Her er selskapene kanskje ikke flinke nok til å ta vare på, og følge dem opp. Ofte slutter de for å søke andre, mer utfordrende arbeidsoppgaver fordi de ikke blir sett for fagkompetansen sin der de er.
– Dessuten er kvinner og menn ulike. Det må ikke bli et problem om kvinner eksempelvis må være hjemme en dag i måneden. Det er ikke enkelt for en 18 år gammel jente å ringe til jobben om dette til en mannlig leder på femti pluss.
– Jeg tror kvinner føler på et usynlig press. At noen sjekker dem hele tiden. Selv om dette kanskje er mer en følelse enn en realitet, gjør det skuldrene høye. Over tid blir alt tungt.
– Alle trenger positive tilbakemeldinger. Det er ikke selskapene gode nok på. De er flinkere til å kritisere. Dessuten er det mye «sladder». Folk skal ikke tro og snakke om kolleger. De må snakke med dem, og bli kjent med dem. Med mangfold blir det mindre slarv og pjatt. Kvinner skal ikke trenge å dobbel-prestere for å bli godtatt.
Konkurranse om kvinnelige lærlinger
– Hvordan er kjønnsfordelingen i Bravida i Bergen?
– Vi har åtte kvinnelige montører og lærlinger. Dessverre var det ingen jenter blant lærlingene vi tok inn i elektrofagene i høst. Det er for få som kommer ut av videregående. I år ble vi for sene til å snappe opp noen. Det optimale er å ta inn minst to jenter ved hvert lærlingopptak.
Lie fremhever at mange selskaper har arbeidet med mangfold i mange år.
– Her er det rutine å ha kvinnelige ansatte. Flere må komme dit. Dette krever flere jenter å ta av.
Vil tilbake til Eliaden
– Hva er inntrykket av deltakelsen til Montørjentene på Eliaden?
– Dette var en god og artig opplevelse. Vi var her for å gjøre bransjen oppmerksom på hvor viktig mangfold er for arbeidsmiljø og trivsel. Responsen var god.
– Det er alltid noen menn som ikke henger med. Mange av dem som reagerte negativt på at vi kaller oss montører, snudde mens de snakket med oss i sin holdning til kvinner i bransjen. De fleste var positive. Det var viktig at vi var der. Jeg tror flere av de vi snakket med, fikk åpnet øynene for at kvinner er dyktige fagarbeidere.
– På messen skjedde det mye sosialt, uten at vi ble invitert med på noe. Derfor satte vi stor pris på at det på den siste dagen kom flere karer som ville invitere oss med på neste messe.
– Frister deltakelsen til gjentakelse?
– Absolutt. Vi håper å få komme tilbake på Eliaden i 2024. Dette var stor stas.