– Norge elektrifiseres for å nå klimamålene. Samtidig er det behov for å øke fornybarproduksjonen, begrense strømforbruket og gjøre nettet mer fleksibelt. Ellers går det ut over Norges konkurransekraft.   

– Som Energikommisjonen påpekte i en rapport i 2023, trenger Norge mer av alt raskere for å nå klimamålene. Kunstig intelligens (KI) og IoT er løsningen for å redusere energiforbruket og avlaste strømnettet, Her er det mulig å få energibesparelser på inntil 80 prosent, med tilbakebetalingstider på få år. Med riktig teknologi gir avkarbonisering både økt komfort, driftsfordeler og lønnsomhetsgevinster. På sikt er potensialet enda større.  

– KI- og IoT-baserte løsninger gir kontroll når som helst og hvor som helst, og kun bruk av energi når det er behov. Systemene styrer alt fra bygg, industriprosesser, datasentre og kraftnett med vekt på energieffektivisering og bruksfleksibilitet.  

– KI analyserer mye data raskt, og identifiserer trender som forteller at noe er i ferd med å skje i anlegget. Dette kan hjelpe driftspersonell med å iverksette tiltak før eventuelle uforutsette hendelser skjer. Dette sparer virksomheter for store unødvendige driftsutgifter, og forebygger tap av liv og verdier. I kritiske fasiliteter som eksempelvis sykehus, datasentre og akvakultur-anlegg er dette helt nødvendig for å unngå katastrofale avbrudd i strømforsyningen og produksjonen.  

– KI-programvare i skyen kan forenkle styringen av microgrid, som er små energiøyer der energi produseres lokalt og lagres i batterier. Disse brukes i samspill med kraftnettet etter ulike kriterier og behov. Programvaren kan innstilles på områder som kostnadseffektivitet, og sørge for strømforsyning fra batterier når strømmen fra nettet er for dyr.  

– En annen optimaliseringsmetode baserer seg på bruksmønster. Eksempelvis kan systemet lære når folk pleier å komme på jobb og sette bilen på lading. 

Alltid strøm

– Kritiske anlegg som sykehus og datasentre kan optimaliseres basert på redundans, slik at det hele tiden er pålitelig reservestrøm for å unngå strømbrudd.  

– Med KI kan systemer innstilles på stormberedskap. Basert på værdata sørger de for at batteriene er fulladet når en storm inntreffer, slik at anlegget er forberedt på eventuelle strømbrudd og har tilgang til reservestrøm.  

– KI kan også anvendes til å bruke batterier til å stabilisere strømnett-frekvensen. Dette er aktuelt ved store variasjoner i energiproduksjon fra fornybare kilder av betydelig omfang som ikke kan reguleres, som sol og vind. Denne teknologien blir mer aktuell når denne kraftproduksjonen øker.   

– En digitaltvilling av it-rommet kan også simulere utvidelser eller endringer i systemer uten å få konkrete negative konsekvenser. Dette gjelder kjempetunge algoritmer, som uten KI hadde tatt enormt lang tid å håndtere.  

– Kunstig intelligens kan også gi bedre kontroll og oversikt på energieffektiviteten med å integrere alle systemene for kontroll av bygg, prosesser, kraftnett og datasentre. Dette sørger for optimale effektiviseringsgevinster.