– Vi mener dette er konservative vurderinger. Potensialet kan ligge på 30-50 TWh. Sammen med Energi Norge og Institutt for Energiteknikk har vi laget en rapport som tar for seg verdiskapningen og ringvirkningene av solkraftutbyggingen i Norge. Den er basert på NVE sine årlige kraftanalyser og beregningsgrunnlag, sier daglig leder Trine Kopstad Berentsen i Solenergiklyngen.  

Regulatoriske endringer

– Solkraftutbygging vil gi Norge mange tiltrengte arbeidsplasser og fornyet vekst. Skal markedet bli større enn det NVE har estimert må det gjøres regulatoriske endringer. Særnorske reguleringer begrenser veksten. 400 MWh solenergi ble installert i Sverige i fjor. I Norge kun 40 MWh. Totalt er det installert 1 GW i nabolandet. 

– NVE anslår at den største veksten i Norge kommer etter 2030. Sammenliknet med 2020 er dette 50 ganger høyere.  

– Det meste av norske solkraftanlegg ble frem til 2015 installert på hytter og andre steder uten nettilknytning. De siste seks årene har andelen eneboliger og næringsbygg økt. Frem mot 2040 vil mesteparten av anleggene være montert på store indu­stritak og næringsbygg. Selv om det fortsatt vil være vekst i eneboliger, blir det færre bakkemonterte og bygningsintegrerte anlegg. 

Forbrukerne vil ha solkraft

Kopstad Berentsen sier at til tross for reduserte støttetiltak vil norske forbrukere ha solkraft.  

– Ifølge en Norstat-undersøkelse svarer 49 prosent av de spurte at Norge bør satse mer på dette. 59 prosent mener at solenergi har minst negative konsekvenser for naturen.  

– Mangel på statlig støtte er med på å skape usikkerhet. Enova burde heller øke enn å kutte støtten som de gjør nå. Det er urimelig at bransjen må forholde seg til reguleringer fra vannkraftregimet på 1970-tallet, som for lengst er gått ut på dato. Mange små begrensninger og krevende rammebetingelser bremser for en raskere utbygging av solkraft.  

Grønn omstilling i praksis

– Blir forholdene lagt til rette kan bransjen sysselsette tusenvis av mennesker med betydelig verdiskapning. Som sagt mener vi at vekstpotensialet er betydelig større enn prognosene til NVE.  

– Dette er den delen av fornybarenergibransjen som vil skape flest arbeidsplasser både nasjonalt og globalt. Dette er grønn omstilling i praksis. Med elektrifiseringstakten myndighetene legger opp til, vil Norge raskt få et kraftunderskudd. Å installere solenergianlegg på eksisterende takflater ødelegger ikke en meter natur. Da er det heller ikke nødvendig å tyne nettet med overforbruk. Dette er ren og kortreist kraft. 

Verden vil ha mer fornybar kraft

– Ambisiøse mål om kutt i norske, europeiske og globale klimagassutslipp, som klimarapporten til FN legger opp til, krever store mengder fornybar kraft for å erstatte fossile energikilder. Det trengs for å dekke en økende etterspørsel etter kraft når flere deler av energisystemet blir elektrifisert og ny, kraftintensiv industri som batterifabrikker, hydrogenproduksjon og datasentre etableres.  

– Norge har en stor eksportrettet sol­energibransje med selskaper som REC, Solar Norway, Norsun, Elkem og Norwegian Crystal. De leverer utstyr og råvarer til solpanelproduksjon i utlandet. Samtidig investerer Scatec og Statkraft tungt i solkraftanlegg internasjonalt. Omsetningen fra norske aktører i denne næringen er tre ganger større globalt enn i Norge. Solenergi er en av de raskest voksende energi­teknologiene i verden.