– Generelt er elsikkerheten bra. Her er vi opptatt av HMS og sikker jobb-analyse. Branner skyldes ofte elektrisk feil. Denne trenden må ned, sa Johan Marius Ly, avdelingsleder for forebygging og sikkerhet i DSB. 

– De siste årene er det blitt færre strøm­ulykker. Selv om det er sjeldent at folk mister livet på grunn av dette, bør vi ha en nullvisjon. 

– Vi har også god kontroll med elbiler og elbil-lading. Her har vi helt fra starten rådet bransjen til å bruke type 2-kontakt. Det er få el-biler som brenner i Norge. De fleste er eldre bensin- eller dieselbiler.  

– Er begrepet elsikkerhet i endring, spurte Kolderup. 

På dette svarte Ly at det er snakk om berørings-, arbeids- og forsynings­sikkerhet.  

– Måten å produsere strøm på har endret seg. Flere konsumenter er blitt prosumenter. Her er det fare for at folk finner på smarte, farlige løsninger hjemme. Markedet for lokal strømproduksjon er i kraftig vekst. For tiden er det ett års ventetid på å få installert solcelleanlegg i boliger.  

– Er bransjen forberedt på utfordringen med at sikkerhetsproblematikken går over faggrenser, spurte Hanstad.  

– Her er det viktig med veiledning og informasjon. Blant annet med felles veiledere utarbeidet av flere aktører. Ladevett­reglene er et godt eksempel. Også lærlingene må få god opplæring og oppfølging. Dette er fremtidens fagarbeidere, sa Ly. 

Kobler sammen to regelverk

Seksjonssjef Camilla Broch Pedersen i Nkom påpekte at det er utfordrende at to ulike regelverk skal ivareta sikkerheten på to fagområder, som blir stadig mer integrert.  

– I Norge er det generelt god sikkerhet i ekom-installasjonene. På tilsynene er det få feil. 

– Sikkerheten er god på aksessnett og transmisjon. I bygg kan den være litt mer uavklart. Prosjekteringen er bra. Det kan være utfordringer i utførelsen, spesielt i totalentrepriser. Her skal vi gjennomføre flere kontroller. 

– Vi arbeider også med en ny ekomlov. At autorisasjonsforskriften er utvidet blir tatt inn i den ny ekomforskriften. Slik blir den mer som en kvalifikasjonsforskrift. Dessuten er det nytt at det kommer et autorisasjonskrav til prosjekterende. 

– For elinstallatører er ikke ekomautorisasjon lenger et spørsmål. Her er det nærmest umulig å drive uten å kunne håndtere ekominstallasjoner.  

– Er bransjen klar for Gigabit-samfunnet, spurte Kolderup. 

– Det er et stykke igjen. Målsettingen til regjeringen er 100 Mbps. Her jobbes det med å få opp farten, svarte Pedersen.  

– Det er viktig at skoleverket og fagskolene får med seg alt som skjer på dette området. Elinstallatørene må tenke langsiktig, og selge kvalitetsløsninger. De bør bygge en plattform for det som kommer. Være frempå, og begrense eventuelle senere problemer. Dette gir muligheter for merverdi senere.  

Gjør det de kan

Rådgiver Torgeir Waterhouse i Otte fremhevet at it-sikkerhet blir stadig mer komplisert. 

– Selv om det er mange trusler, er det viktig å senke skuldrene. Noen er så store at den enkelte ikke kan gjøre noe med det.  

– Selskapene må være bevisste på hva de bør gjøre om de får problemer. Ikke bli skremt av det negative og skremmende. Legg i stedet til rette for å komme i gang igjen. Her er det viktig å avklare ansvar.  

– Norge er et veldig tillitsbasert samfunn, påpekte Kolderup.  

– Samtidig som dette er verdifullt, gjør det også samfunnet sårbart. Vi må stole på at entreprenører og underentreprenører gjør som de skal. Det er viktig å bevisstgjøre folk om at kontroll og sjekking ikke er mistillit, svarte Waterhouse.  

Koble fra ubrukt utstyr

– Gammelt ubrukt utstyr som fortsatt er tilkoblet, kan være en utfordring i arbeidet med å sikre it-installasjonene. Dessuten kan selskapene være så opptatte av at løsningene skal virke, at det i beste mening skapes sikkerhetshull. Kanskje uten å si fra til kunden.  

– Det er farlig å overlate hele ansvaret til én person. Utstyret blir brukt hele tiden. Også når de ansatte er slitne, og har forstyrrelser rundt seg. Å lagre data i en skyløsning er mye sikrere enn å ivareta sikkerheten selv. 

– Selskapene må øve på krisesituasjoner på samme måte som brannøvelser. Eller kanskje ta ned nettet for å se hvordan de ansatte reagerer. 

– Det er alltid noe som kan gjøres. Dette trenger ikke være så komplisert. It-sikkerhet kan også være tema i jobbintervjuer.  

– Passord-rutiner er viktig. Ikke bruk samme passord overalt. Selskapene bør også kreve at om ansatte vil bruke sin private FB-konto på jobb, må de ha totrinns innlogging. 

Opp på ledernivå

Hanstad avsluttet morgenpraten med å fastslå at denne problemstillingen må opp på ledernivå.