Etter oppkjøpet krever den nye eieren et betalings­abonnement for app-styringen, som tidligere ble markedsført som gratis, skriver advokat Arne Sørsdahl i NHO Elektro. 

Flere kunder opplever at produktet ikke lenger leverer som lovet, og fremmer økonomiske krav mot elektrobedriftene. Hva betyr dette for selgere og montører av Futurehome sine produkter, og hvilke forpliktelser har de når produsenten endrer vilkårene, eller går konkurs? 

Flere lover

Når en kunde kjøper en smarthub eller lignende med tilhørende digitale tjenester, er det flere lover som kan komme til anvendelse. Dette skyldes at produktet både har en fysisk komponent (eksempelvis smarthuben) og en digital tjeneste (automatiseringen). Dessuten har det betydning hvem som er kjøperen og om det er en forbrukerkjøper, om det er et rent produktkjøp eller om produktet skal installeres i et byggeprosjekt. 

For den fysiske komponenten kan følgende lover komme til anvendelse, avhengig av omstendighetene rundt avtalen: 

Kjøpsloven eksempelvis om det sentrale elementet i en avtale med en næringsdrivende kjøper, er salget av de tekniske komponentene. 

Forbrukerkjøpsloven eksempelvis om det sentrale elementet i en avtale (typisk at varen utgjør større kostnad enn monteringskostnadene) med en forbruker er salget av de tekniske komponentene, for eksempel en smarthub. 

Håndverkertjenesteloven eksempelvis om det sentrale elementet i en avtale med en forbruker er selve arbeidet med monteringen (typisk at tjenestene utgjør større kostnad enn de tekniske komponentene). 

Bustadoppføringslova eksempelvis om en elektrobedrift har påtatt seg å utføre elektroarbeid i en ny bolig. Avtalen kan ha blitt inngått direkte med forbrukeren, utbygger eller en totalentreprenør. 

Felles for forbrukerkjøpsloven, håndverkertjenesteloven og bustadoppføringslova er at de er ufravikelige. Det betyr at en i avtale med forbrukeren ikke kan inngå avtaler som er mindre gunstige for forbrukeren enn det som følger av loven.  

De digitale tjenestene (eksempelvis at leveransen gir mulighet til å styre varme på panelovner mv.,) faller inn under digitalytelsesloven. 

Må foreligge mangel

Grunnvilkåret for reklamasjonsansvar er at det må foreligge en mangel. Uavhengig av hvilken lov som legges til grunn, er hovedregelen at mangelvurderingen skal foretas på leveringstidspunktet. Altså når eksempelvis smarthuben ble solgt og montert. Det betyr at kjøperen som kravstiller i utgangspunktet må sannsynliggjøre at det forelå en mangel med det leverte allerede da utstyret ble installert og tatt i bruk.  

Fra dette gjelder noen overordnede unntak: 

i)   Dersom partene har avtalt en utvidet garantiperiode 

ii)  Dersom elektrobedriften løpende skal levere en abonnementstjeneste (eksempelvis ved gjennomfakturering fra Futurehome eller lignede) 

For i) kan en si at det kan utløse ansvar for elektroforetaket om det har gitt kunden en garanti for at ytelsen skal være kostnadsfri i eksempelvis en gitt periode eller løpende fremover.  

For ii) er tanken mer at elektrobedriften har den løpende avtalen med Futurehome, og egen leveringsavtale med kunden. Dette er nok ikke praktisk/vanlig. For disse unntakene gjelder at elektrobedriftens leveranse har en mangel dersom ytelsen ikke samsvarer med kravene som kan stilles til produktet/digitale tjenesten i hele leveringsperioden. 

I relasjon til konkursen i Futurehome innebærer dette at elektrobedriftene som hovedregel kun er ansvarlige for mangler ved leveransen som var tilstede på leveringstidspunktet. 

Er prisøkning på en digital ytelse en mangel?

Som nevnt følger det av de relevante lovene at den fysiske komponenten og den digitale tjenesten har en mangel om den på leveringstidspunktet ikke samsvarer med det som ble avtalt, eller det kunden med rimelighet kunne forvente. 

En prisendring på den digitale ytelsen etter leveringstidspunktet vil derfor i utgangspunktet ikke medføre en mangel på leveransen fra elektrobedriftene. Likevel finnes det flere nærliggende unntak, der elektrobedriften har et løpende ansvar for at den digitale tjenesten oppfyller kundens krav: 

i)  Elektrobedriften har markedsført den digitale tjenesten som «gratis» 

ii) Elektrobedriften har garantert for enkelte funksjoner, som nå er borte 

iii) Elektrobedriften har formidlet og inngått abonnement på vegne av kunden 

iv)Elektrobedriften har inngått serviceavtale eller gitt løfter om fremtidig funksjonalitet 

Dersom kunden opplever prisøkning under disse forutsetningene utgjør dette en mangel om det ikke er opplyst i avtalen at prisen kan økes. Dette fremkommer av digitalytelsesloven § 28 andre ledd: 

«I avtaler om løpende levering av digitale ytelser kan leverandøren endre prisen hvis en slik rett er avtalt og forbrukerens rettigheter etter denne bestemmelsen fremgår av avtalen». I slike tilfeller kan kunden kunne gjøre krav gjeldende mot elektrobedriftene. I praksis vil i utgangspunktet et krav på erstatning for kostnadsøkningen være det mest aktuelle.  

Samtidig vil det utløse vanskelige spørsmål relatert til hvor lenge en skal kunne kreve kostnadsdekning. Et alternativ er omlevering til annen og gratis løsning, om slike eksisterer. Her må noen «garantere» for at løsningen blir kostnadsfri. Da det ikke fremstår selvsagt hvordan kunden skal kompenseres, må en trolig søke å finne et fornuftig forlik.   

Reklamasjonsfrist

Kjøper av innmaten i det konkursrammede selskapet sendte tidlig i juni informasjon til alle registrerte brukere. Skrivet inneholdt alle opplysninger om det som av noen kunder anføres som en mangel. Om abonnementskostnaden i seg selv utgjør en mangel, har med andre ord alle kjøpere hatt kunnskap om mangelen tidlig i juni 2025.  

I de ovennevnte lovene gjelder tilsvarende regler om reklamasjonsfrister. Kunden mister et ellers berettiget mangelkrav om vedkommende ikke reklamerer innen rimelig tid etter at han fikk eller burde ha fått kunnskap om mangelen.  

Dersom en elinstallatør har levert/solgt 100 slike løsninger, og pr i dag har fått to konkrete reklamasjoner, vil dette trolig handle om de to reklamasjonene. Siden det har gått mer enn to måneder siden kunden fikk kunnskap om forholdet, vil trolig fristen ha løpt ut og kravet bortfaller. Dersom en mottar reklamasjoner på Futurehome-leveranser fremover, bør en vurdere om disse skal avvises på formelt grunnlag som følge av for sen reklamasjon.  

Utover det formelle, vil det som nevnt ovenfor også være tvilsomt om forholdet materielt sett utgjør en kjøpsrettslig mangel. Særlig om selger ikke har garantert for gratis app, eller solgt inn den kostnadsfrie løsningen ved salget.  

Har selskapet kun montert utstyr kunden har kjøpt selv, eller kunden selv har valgt produktene selskapet har kjøpt inn og installert, vil det trolig være svært vanskelig for kunden å nå gjennom med krav mot elinstallatøren.  

Tydeliggjør forbehold

For å unngå juridiske utfordringer og misfornøyde kunder, bør selskapene gjennomgå markedsføringen og tydeliggjøre forbehold i nye kontrakter. 

Er Futurehome-produktene solgt med løfter om «gratis app-styring» eller lignende, kan det være nødvendig å se nærmere på hvordan dette ble formulert. Vage løfter kan gi rom for misforståelser, og krav fra kunden. 

Smarthusprodukter er ofte avhengige av eksterne skytjenester og abonnement. Sørg for at dette fremgår klart i tilbud og avtaler, slik at kundene forstår risikoen. Selskapene må forsøke å klargjøre at de ikke kan garantere for slike leveranser hverken i kvalitet og kostnad.