annonse

Nkom blir vaktbikkje for kunstig intelligens

- Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) får ansvaret med å få KI-forordningen til EU på plass i Norge. De skal føre tilsyn med at lovverket til kunstig intelligens blir oppfylt her i landet, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

BLIR NORSK LOV. KI-forordningen som er innført i EU skal etter planen bli en del av norsk lov i 2026

Nkom blir vaktbikkje for kunstig intelligens

- Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) får ansvaret med å få KI-forordningen til EU på plass i Norge. De skal føre tilsyn med at lovverket til kunstig intelligens blir oppfylt her i landet, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

– Det er viktig at samfunnet har tillit til at KI blir et gode for innbyggerne. Målsettingen er at teknologien skal bidra til økt verdiskaping og bedre tjenester i offentlig sektor.

KI-forordningen, som er EU sin nye lov for kunstig intelligens (AI-Act), setter krav til hvordan denne teknologien kan brukes trygt og ansvarlig og samtidig bidra til innovasjon. Loven som er innført i EU, skal etter planen bli en del av norsk lov i 2026.

– Vi er glade for å få det overordnede ansvaret for KI-forordningen i Norge. I lang tid har vi arbeidet med internettrelaterte oppgaver, og har mange dyktige eksperter på flere områder som fremheves i regelverket. Dette gjelder eksempel data- og internetteknologi, produkt- og utstyrsregulering og cybersikkerhet. Denne kompetansen skal vi styrke ytterligere, sier direktør John-Eivind Velure i Nkom.

Økt konkurranseevne

– I Norge er det flere kompetente myndigheter og fagmiljøer på kunstig intelligens og digitalisering. I etableringen, utviklingen og driften av den regulatoriske KI-sandkassen skal vi blant annet samarbeide med Digitaliseringsdirektoratet og Datatilsynet.

– KI-sandkassen er et viktig innovasjonsverktøy som skal gjøre det mulig for norske virksomheter å eksperimentere, utvikle og trene KI-systemer i trygge rammer. Målsettingen er å fremme økt konkurranseevne, og lette tilgangen til markedet for norske løsninger. Dette gjelder særlig oppstartselskaper, og små- og mellomstore bedrifter.

– Ambisjonene for bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor er høy. Med tanke på de enorme mulighetene KI gir for hele samfunnet, er det viktig å ha kontroll på teknologien. Det er nettopp det KI-forordningen skal bidra til.

Risikokategorier

KI-forordningen til EU setter regler for hvordan KI kan brukes trygt og ansvarlig og samtidig legge til rette for innovasjon, med strengere krav for systemer som kan påvirke folks liv mye. Loven skal balansere risiko og gevinster. Den deler KI-systemer inn i risikokategoriene uakseptabel, høy, begrenset og minimal.

Nkom skal overvåke, veilede og informere både virksomheter, forbrukere og andre myndigheter om regelverket på kunstig intelligens.

annonse