Norges største skolebygg
Etter en byggeperiode på fire år åpnet i høst Veterinærbygget på Campus Ås på nesten 75 000 m2. Dette er det største skolebyggprosjektet som er gjennomført i Norge.
HØYESTE SMITTEVERNNIVÅ. Veterinærbygget på nesten 75 000 m2 er en del av Campus Ås på Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU). Her er smittevernet på høyeste nivå. Foto: NMBu/Håkon Sparre
Komplekset, som består av flere bygg, er en del av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås utenfor Oslo.
– For å få elektrokontakten etablerte vi et eget selskap. Dette gjorde vi med å slå sammen erfaring, kompetanse og kapasitet fra flere selskaper, sier daglig leder Eirik Helgøy i R2S Elektro.
– Eierne i R2S er Rogaland Elektro, Rønning Elektro, Stavanger Installasjon og Solland Elektro. Det er de to R-ene og S-ene som er utgangspunkt for navnet.
Strategidokument
– Med et så stort prosjekt utarbeidet vi et strategidokument for samarbeidet, med felles verdier og mål. Planleggingsprosessen varte fra august til desember 2017.
– I denne fasen kartla vi både tekniske og logistiske utfordringer og valgte samarbeidspartnere som kunne levere kvalitet, punktlighet og monteringsvennlige produkter og løsninger.
Prosjektleder Rune Bjelland i R2S Elektro forteller med et smil at de tømte hele Norge for installasjonsmateriell.
– Våre to hovedsamarbeidspartnere har vært Solar og Schneider Electric. De leverte det meste av installasjonsmateriellet, produkter og løsninger for energidistribusjon som tavler, strømskinner, sikringsautomater og EcoStruxure-løsningen med KNX-styringsanlegget.
Absolutt tett
Helgøy forteller at i Veterinærbygget er det alt fra skole- og kontorlokaler til laboratorier og spesialrom, med Norges strengeste strenge krav til smittevern.
– For spesialrommene måtte vi tenke tetting på et helt annet nivå enn i andre bygg. For ikke å bryte barrierer har vi både limt og sveiset fast armaturer og andre installasjoner. Dessuten er innsiden av rør og kabler tettet.
– Påveggsmateriell er installert for å hindre at luft fra det ene rommet lekker ut i nabolokaler. Her skal det være smittefritt. Alle detaljer i bygget er prosjektert med tanke på helse og sikkerhet for dyr og mennesker.
700 elektrikere
Bjelland forteller at totalt 700 elektrikere fra minst sju land har arbeidet på prosjektet.
– På det meste var 300 i sving samtidig. Vi stilte selv med 170 montører. I løpet av prosjektet har vi doblet arbeidsstyrken. Her leide vi inn elektrikere fra både inn- og utland.
– Med kultur- og språkforskjellene var det utfordrende å kommunisere. I hvert lag hadde vi minst en norsktalende montør. Vi var også nøye med å ha en bas med samme kultur som resten av laget, slik at kommunikasjonen fungerte.
– Også kvinnelige fagfolk deltok i prosjektet. Derfor passet det bra å ha en erfaren, kvinnelig HMS-leder som hadde et spesielt søkelys på jentenes utfordringer i et internasjonalt, mannsdominert miljø.
– I andre land er hierarki viktigere enn i Norge. Derfor var det viktig å kommunisere med lagleder, slik at deltakerne fikk riktige ordrer på sitt språk fra sin nærmeste ”autoritet”.
– Gjennom koronapandemien har vi brukt både visir, munnbind, antibakterielt middel og avstand. Dessuten er tegninger vist på møterom med prosjektorer.
Fem km med strømskinner
Strømskinneekspert Tor-Ivar Kristensen i Schneider Electric forteller at det er installert fem km med Canalis strømskinner, som sørger for energidistribusjonen i bygget.
– Her er det brukt 52 typer, med strømstyrke på 250-3 200 A. Denne installasjonen er prosjektert med BIM. Samarbeidet med prosjekteringsgruppen til Statsbygg og Multiconsult var viktig for å optimalisere anlegget.
– Strømskinner fører energi fra trafo (230 V) til hovedtavler, og videre til underfordelinger. I praksis anses dette for å være en forlenget tavle, med mindre avtakningsbokser.
– Effekttapet i strømskinner er mindre enn i en kabel. Strømskinner, som også har høyere kortslutningsytelse og lavere elektromagnetisk stråling enn kabler, spiller en viktig rolle i områder der mennesker oppholder seg. Dette gjelder også i rom med sensitive elektroniske komponenter, eksempelvis laboratorieutstyr.
Samspill så tidlig som mulig
Helgøy fremhever at det er sentralt å komme så tidlig som mulig inn i prosjekteringsfasen.
– Det er også erfaringen med Veterinærbygget. Til tross for den omfattende planleggingsfasen, ble det mange endringer. På grunn av byggtekniske problemer og forsinkelser, brukte vi tre ganger så mange timer som planlagt.
Kristensen fastslår at i prosjekteringen har rådgivende ingeniører ikke fysiske detaljkunnskaper.
– At de tenker ”universelt”, det vil si uavhengig av leverandør, kan skape utfordringer. Samhandlingen mellom rådgiver, elinstallatør og leverandør tidlig i prosjektet er avgjørende for å effektivisere prosessen.
– Konsekvensene av manglende tidlig samarbeid kan være uforutsette og fordyrende endringer gjennom prosjektet. Heldigvis er det blitt vanligere å involvere leverandørene tidlig. De siste 15 årene har Schneider Electric oppdatert rådgivende ingeniører på ny teknologi med kurs, webinarer og seminarer. Her vi også i gang med å lage en portal.