Den tre kilometer lange tunnelen, som er en del av utbyggingstrinn 4 av Bybanen i Bergen, kobler Fyllingsdalen til de nye boligområdene på Mindemyren, høyskolemiljøet på Kronstad og Haukeland universitetssykehus. Som samarbeids-partner med rådgiverselskapet Sweco er Light Bureau ansvarlig for lysdesignen for hele utbyggingstrinn 4, som er strekningen fra sentrum til Fyllingsdalen. 

Orienteringstrøbbel

– I Fyllingsdalstunnelen skulle vi lage god belysning for syklister og gående i en tunnel, der de ikke ser dagslyset i enden. Dessuten er to kilometer av strekningen helt snorrett. Det er vanskelig å orientere seg i en tunnel der det ikke er naturlige referansepunkter. Her har vi gjort nybrottsarbeid. Dette er ikke gjort i Norge før. Det har vært en lang, utfordrende og spennende prosess, sier Jensen.  

Tverrfaglig samarbeid

– I startfasen sto vi på bar bakke. Eksisterende tunnelstandarder tar hensyn til biler. Dette kunne vi ikke bruke i en gang- og sykkeltunnel. Det har også vært vanskelig å finne gode referanseprosjekter.  

– For å få de beste løsningene etablerte vi en arbeidsgruppe, med utbygger, Statens vegvesen, arkitekter, designere, ingeniører og psykolog. Det gjaldt å ha tungen rett i munnen, ikke minst med tanke på sikkerheten til brukerne. Vi løftet på mange små steiner. Uten konseptet vi utviklet i fellesskap, ville brukerne opplevd tunnelen som å gå på vidda i tåke.  

– Vi skulle skape et rom der folk føler seg trygge. Den største utfordringen var orienteringsforholdene. Hvordan vet folk hvor de er i en slik tunnel? Lukker de øynene og snurrer rundt et par ganger, aner de ikke hvilken retning de går i.  

– Vi tok utgangspunkt i konseptet ”Lysning”, som vi utviklet for hele banestrekningen, inkludert stasjonene og stasjonsområdene. Alle holdeplasser fremstår som lysninger når brukerne kommer kjørende langs den ellers uopplyste banen. Vi har også brukt belysningen til å skape helhet og identitet for stedet, i tillegg til trygge overganger.  

Lys definerer lengde

– For å løse orienteringsutfordringene i tunnelen er det brukt både lys, grafikk og skilt. Takflatene blir lyst opp i varierende farger på skalaen mellom blått og grønt. I midten av tunnelen er de varmeste fargene rødt og oransje. Sammen med funksjonsbelysningen, som er rettet mot selve banen, vil dette gi et visuelt inntrykk av at tunnelen er bredere enn den faktisk er. Brukerne får hjelp av lyset til å definere hvor langt det er igjen til utgangen.  

– Veggene, som er i mørk betong, blir kun belyst på punkter der det er  informasjon. Her skal lysdesignen ha en romskapende, funksjonell effekt.  

– Vanligvis kan ikke ett selskap levere det beste på alle områder i et prosjekt. Dette gjelder også for Fyllingsdalstunnelen. Her er det flere leverandører. 

Jensen opplyser at lysinstallasjonene på byggetrinn 4 er i gang.  

– I Fyllingsdalstunnelen ble nesten to og et halvt år med sprengningsarbeid avsluttet på sensommeren i år. Nylig ble også arbeidene på den 500 meter lange Kronstadtunnelen, som også er en gang- og sykkeltunnel, satt i gang.  

Kun det nyeste

– Som resten av strekningen, er Fyllingsdalstunnelen prosjektert med kun det nyeste innen LED-teknologi.  

– Til funksjonsbelysningen blir det montert standard tunnelarmaturer under kabelbroer og gobo-armaturer oppe. Sistnevnte skal brukes i alle belysninger bortsett fra senterbelysningen. Til effektbelysningen blir det installert RGB-lyskastere på overkanten av kabelbroene. I tillegg monteres RGBW-spotlights på over – og undersiden av kabelbroene. RGB-belysningen skal installeres i hele tunnel-lengden, bortsett fra i senterbelysningen.  

– Sistnevnte markerer midtpunktet på tunnelen. Det blir markert med store mengder RGBW-belysning montert i en sirkulær kabelbro. Denne belysningen blir styrt etter døgnsyklusen, slik at installasjonen fungerer som et digitalt solur. I senterbelysningen skal også veggene lyssettes, i motsetning til resten av tunnel-løpet. Her vil de opplyste veggene bidra til å skape et tydelig annerledes rom. 

– For å få en trygg reise for brukerne, har vi vært opptatt av å skape en belysning med en balansert mengde jevnhet og variasjon. Dette skal bidra til at de oppfatter dimensjoner og avstander på en behagelig måte. Nivåene i farge- og lysintensitet må være konstante, men varierte. Det blir også tilpassede lysnivåer i overgangen mellom inne og ute. Lyset må være tilpasset både etter tiden på året og dagen. 

Rett lys til rett kvalitet og tid

lys til rett kvalitet og tid. – Funksjonsbelysningen blir styrt med DMX. På resten er det DALI-styring, med mulighet for individuell kontroll. Selv om sistnevnte ikke brukes daglig, er den viktig for å tilpasse lysmengden på hvert enkelt armatur. Dette gir muligheter for optimalisering, slik at brukerne får rett lys til rett kvalitet og tid. Det er lett å bruke for mye lys.