Cecilie Irgens fra Cowi, digital samhandlingsleder for prosjekteringsgruppen, forteller at all prosjektering av banen skjer med BIM. Med seg i arbeidet har hun Magne Ganz fra Multiconsult, som leder BIM-utvikling i Prosjekteringsgruppen for Fornebubanen (PGF).

De to samarbeider med 350 fagfolk på områder som BIM, GIS, gjennomføringsmodell, samtidig prosjektering og utvikling.

Irgens forteller at i startfasen har valgene av skyløsninger, mappestrukturer, navngiving og egenskaper vært viktige oppgaver for Digital Samhandling.

– Prosedyrene og veilederne utgjør et stort hierarki. Her har vi laget rammeverket. Vi forsøker å standardisere slik at alle arbeider på samme måte.

Prosjekterer på flere nivåer

– Prosjekteringsarbeidet er i gang på de fleste nivåer. Noe er ferdig prosjektert, mens noe så vidt er påbegynt. På noen strekninger er gravearbeidet i gang.

– Er dette et helt papirløst prosjekt?

– Ja. Fornebubanen har en offensiv BIM-strategi. Bruk av 2D-visninger og tegninger skal begrenses til et minimum i alle faser.

– Med BIM-kravene i dette prosjektet er laget toppet. I prosjekteringsgruppen er det både BIM-spesialister, unge som kommer rett fra skolebenken, og de som har arbeidet i bransjen i 40 år og synes tegninger er best. Med alle disse gruppene forsøker vi å lukke kompetansegapet.

– Er prosjektering i BIM og levering av objekter til slike modeller blitt dagligdags?

– Mange i bransjen fikk nok litt bakoversveis da Statsbygg kom med sine BIM-krav i 2010. Etter dette har det vært en kontinuerlig utvikling i bruken av denne teknologien.

Forenkling gjennom standardisering

Ganz tar Elmagasinet med på en guidet tur gjennom deler av modellen. Med 17 entrepriser i prosjektet er det mye å koordinere.

– Derfor har vi mange standardiserte produkter for modellen, og gjennomtenkte egenskapssett. Alt er standardisert, slik at det skal være enklest mulig å hente informasjon. Med fargekoder er det lett å se hvor i prosessen den gitte strekningen eller stasjonen er.

– På flere strekninger er grunnarbeidene i gang. Dette gjelder tunnelen fra Fornebu til Lysaker, Fornebu stasjon og base, Flytårnet og Fornebuporten stasjon i Bærum og forberedende arbeid på Lysaker, Skøyen og Madserud i Oslo. Arbeidet utføres med både BIM- og GIS-modell (geografisk modell). 

Selv om modellen er stor, er Ganz opptatt av detaljene.

– Svært mye avhenger av at alt stemmer på detaljnivå. Dette har vi alltid et blikk på.

Hybridprosjekt

Irgens forteller at det har vært ulike oppfatninger internt om Fornebubanen er et samferdsels- eller byggprosjekt.

– Riktig svar er begge deler. Selve banestrekningen med alle tunnelene er helt klart et samferdselsprosjekt. Samtidig skal det bygges flere nye stasjoner, som like klart er byggprosjekter.

– I starten kartla vi hva hvert enkelt selskap kan bruke av programvare i prosjektet. Her valgte vi fire hovedprogrammer, som er kjente og innarbeidede. Det nye er at vi har automatisert dem for å få bedre kvalitet, nøyaktighet og hastighet.

– Det er også nytt å bruke dette så mye som vi gjør her. Vi tar det til et litt nytt nivå. Plasseringen av 3 000 spuntnåler i modellen er et godt eksempel på behovet for automatisering. Det er enormt mye arbeid å gjøre dette manuelt.

Kost/nytte. – Det er i hovedsak PGF som utarbeider modellene og innholdet i dem, samtidig som vi kan ta inn modeller fra leverandører. Vi håper mange av dem gjør dette.

– I en så stor løsning som denne, må det alltid gjøres en kost/nytte-vurdering av enkeltkomponenter som skal legges inn. Eksempelvis modellerer vi ikke kabler.

– Hvilke plattformer blir brukt i prosjekteringen?

– Modellen er basert på åpne formater, slik at entreprenørene selv kan velge hva de vil bruke. Kravet er at de må ha nødvendig kompetanse for å utnytte løsningen.

– Har aktørene kunnskap til å møte BIM-kravene til utbyggerne?

– Alle de store entreprenørene har kompetansen som trengs. De kjenner godt verktøyene og programvaren. Vi er imponert over hvordan de utnytter dette. De små og mellomstore selskapene er kanskje ikke like godt trent i BIM.

Ønsker mer brukervennlig fremtid

Ganz fastslår at det fortsatt er mye å gå på når det gjelder å gjøre BIM mer tilgjengelig for håndverkerne.

– Vi venter på at verktøyene skal bli mer brukervennlige. Håndverkerne må slippe å være programmerere for å forstå og bruke BIM-verktøy. Heller ikke visningsverktøyet er tilstrekkelig detaljert. Det gjenstår også mye med tanke på å bruke BIM til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). Med manglende standardisering og hyllevare, er opp til den enkelte konsulent å knytte det sammen.

– Vi ønsker også mer bruk av maskinlæring, AI og AR, slik at prosessene kan flyte lettere. Dessuten vil det være effektivt å legge inn rammebetingelser i systemet om kvelden, og få forslag til løsninger morgenen etter. Dette kommer det mer av om ikke så lenge på bygg.

Irgens er opptatt av å kunne dra ut elementer fra standarder og forskrifter.

– Eksempelvis de standardiserte løsningene i NEK. At mye ligger bak en betalingsmur, gjør en slik implementering vanskelig. Det er også utfordrende at ulike land kan ha forskjellige nasjonale standarder.

FDV med kompromisser

Ganz og Irgens påpeker at FDV-prosjekteringen av Fornebubanen er en stor utfordring.

– Et merkesystem må på plass. Utfordringen er at det er komplisert å få dette maskinlesbart. Mange komponenter skal merkes med Sporveien sitt system. Dette er utfordrende å få til. Her må vi finne en kompromissløsning. Den nye strekningen skal kobles sammen med de eksisterende banene. Her skal merkesystemet brukes videre.

– Løsningen bør bli å legge inn kun ID for en komponent i FDV-modellen. Det blir for mye å legge inn hele livshistorien. Detaljerte fakta om komponentene bør heller legges i en egen database på utsiden av modellen.

– Heldigvis er Sporveien åpne for innspill og diskusjoner. Spørsmålet er hvor lenge de skal lappe på det gamle. Dette er spørsmål det generelt kan være lurt for utbyggere å tenke gjennom.