Ifølge nrk.no ble det i fjor installert rundt 7 600 nye solcelleanlegg i Norge. Dette er like mange som i 2019, 2020 og 2021 til sammen.

– Det spesielle med brann og redningsarbeid i slike installasjoner er at det ikke nødvendigvis er mulig å få slått av spenningen. Så lenge det er dagslys produserer solcellene strøm, sier Hanstad.

Ofte bryter-årsak

– Brannårsakene i solcelleanlegg er sammensatte. Det kan være at skruer ikke er trukket skikkelig til, at kabler er skadet under bygging, eller at DC-kontakter ikke er riktig terminert med verktøy. At det dessuten kan være flere aktører på samme installasjon gir uklare ansvarsforhold. Samtidig kan ytre påvirkning på utstyret skape problemer. DC-bryteren er en spesielt utsatt komponent.

– I Norge er det også krevende klimatiske forhold. Store svingninger gjennom døgnet kan gi kondens i bryterne, som kan føre til lysbuer og brann. Korrosjon i bryteren er en del av problemet med kondensvann.

– Det er interessant å merke seg at Australia som har flest solcelleanlegg per innbygger, ikke bruker DC-bryter. Er det mulig å ikke bruke denne, bør dette gjøres.

– Solcelleanlegg krever ekstra oppmerksomhet når det gjelder valg og montering av utsyr. De skal prosjekteres både elektrisk og mekanisk. Den prosjekterende må være registrert for slikt arbeid og levere samsvarserklæring for prosjekteringen, om dette er skilt ut som en egen del av totalinstallasjonen.

Riktig kompetanse

– Mange medlemsbedrifter satser på solcelleanlegg, samtidig som flere er på vei inn på markedet. For å hjelpe dem i denne prosessen tilbyr vi blant annet Elflix-kurs, klasseromskurs, tekniske veiledere og foredrag. For at elsikkerheten totalt sett skal bli ivaretatt må både rådgivere, elinstallatører og elektrikere ha riktig kompetanse.

– Vi vet om tilfeller der folk selv har montert solcellene på taket, før de har kontaktet elinstallatør for å sette strøm på installasjonen. Også selskaper har tilbudt dette. Tilkobling av slike anlegg krever både dokumentasjon og samsvarserklæring fra et registrert elektroforetak.

Enormt trykk

Sjefsingeniør Tom Erik Jonberg i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fastslår at dårlig kvalitet på solcelleanlegg, enten på utstyret eller installasjonsarbeidet, er en utfordring.

– En sterkt voksende etterspørsel forsterker denne utviklingen. Det er først i 2022-2023 at utbyggingen har tatt av. I år har det vært et enormt trykk.

Brenner slike anlegg oftere i Norge enn i Europa?

– Forholdene er ikke direkte sammenlignbare. Mens det i Norge er mye trehus, er murhus mest vanlig i Europa. I Norge er det også mer vær. Temperaturen kan variere mellom minus 20 og pluss 30. Det finnes heller ikke statistikk over branner i slike installasjoner, blant annet fordi disse blir registrert med årsak «feil i elektrisk anlegg».

Uønskede aktører og usanne påstander

Jonberg fremhever at flere anlegg øker muligheten for branner.

– Hvor mange det er om fem år er vanskelig å si. Det som er sikkert er at det blir flere. Elbil-utviklingen de siste 15 årene er et godt eksempel på dette. Fra enkle Think til raffinerte sportsbiler.

– Fra DLE-ene får vi meldinger om dårlige kvalitetsmessige anlegg. At mange fag er involvert i slike prosjekter, som tømrer, taktekker og elektriker, gjør dette krevende. Dessuten er det påstander i sosiale medier om at hvem som helst kan installere slike anlegg. Her er det en del uønskede aktører.

– Hvorfor brenner det i solceller?

– Det er likestrøm (DC) fra panelene på taket og frem til vekselretteren. Blir kablene eksempelvis utsatt for gnag eller fuktighet, oppstår det en lysbue. Den står på så lenge solen stråler, eller det er lyst. Den eneste måten å stoppe lysbuen på er å fysisk skille kablene, med risikoen det gir. Solcellepanelene kan også dekkes til.

– Siden dette er ny teknologi er det vanskelig å være eksakt. De fleste brannene starter på likestrømssiden (DC) i installasjonen.

Være synlig

– Hva gjør DSB for å rydde opp i disse utfordringene?

– Vi bruker det vi kan av ressurser på å være synlig. Dessuten er vi blitt enige med bransjeorganisasjonene og fagene som er involvert om å løse utfordringene i fellesskap.

– Rett før ferien i år sendte vi også et skriv, der vi klargjør at den som skal koble strøm på anlegget skal være elektriker.