Bakgrunnen er at de to organisasjonene sammen med Fornybar og Jernbaneverket følger opp en tre år gammel sak med Bane Nor. I forbindelse med et jernbaneprosjekt fikk selskapet et vedtak fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for brudd på bestemmelsene i «Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr» (FEK) og «Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg» (FSE). 

Feil signal

Bane Nor, som mente de ikke hadde gjort noe galt anket vedtaket til Justis- og beredskapsdepartementet, som sendte saken tilbake til DSB. Resultatet var at selskapet fikk tre år på å lukke avvikene. Selskapet har blant annet argumentert med at det ikke er nok energimontører i Norge til å oppfylle forskriftskravene. Alle avvikene er fortsatt ikke lukket. Blant annet gjelder dette bruken av person nr to. 

At en av de største innkjøperne i Norge ser ut til å starte en prosess for å endre regelverket til sin fordel, sender et signal om at elsikkerhet kanskje ikke er så viktig. Istedenfor å etterleve vedtaket virker det som de motarbeider regelverket.   

Solli og Hanstad fremhevet at elektrisitet er en farlig vare.  

– Regelverket er laget for at både de som installerer anlegg, og de som bruker disse skal være trygge. Vi liker ikke utviklingen der noen vil endre reglene for kanskje å slippe kostnader, med svekket elsikkerhet som resultat. Samtidig har selskapet fått lang tid på å lukke avvikene. Vi har bedt DSB om et møte for å bli orientert om utviklingen i saken. 

Vil ha eget elsikkerhetsdirektorat

Hanstad fastslår at den globale geopolitiske situasjonen de siste årene har økt oppmerksomheten på beredskap i Norge. 

– Her etterlyser vi oppfølging fra Justis- og beredskapsdepartementet når det gjelder Stortingsmelding nr. 5/2021 «Samfunnssikkerhet i en usikker verden», der elsikkerhet er et sentralt element. Her har det skjedd svært lite. Også her har vi bedt om et møte. 

– Vi har dessuten registrert at DSB skal ansette ny direktør. I stillingsannonsen er ikke elsikkerhet nevnt en eneste gang. Det virker som dette området er nedprioritert. NHO Elektro mener den beste løsningen er å etablere et eget elsikkerhetsdirektorat.  

Uunnværlige elinstallatører

Gjermund Eide, tidligere militær rådgiver for NATOs generalsekretær, og oberstløytnant Ommund Liland i Forsvarsbygg, var klare på at elinstallatørene er uunnværlige i totalforsvars- og beredskapsarbeidet i Norge.  

– Dette gjelder både i fred, kriser og krig. Uten elektriske anlegg kollapser den kritiske infrastrukturen. 

Eide fastslo at det pågår en hybridkrig, der flere aktører prøver å skape frykt med cyberangrep og påvirkning i sosiale medier.  

– Eksempelvis har GPS-jammingen i Nord-Norge økt kraftig. Samtidig er myndighetene tydelige på at det kan skje sabotasje på kritisk infrastruktur i Norge. Dette må landet forsvare seg mot.   

– Den siste tiden har det vært oppslag i media om bruken av elektronisk utstyr produsert i Kina. Eksempelvis er det mange elbusser i Norge. Her blir det stilt spørsmål om disse kan brukes til datainnhenting, og om de kan styres fra Kina. Det er kanskje heller ikke så lurt å diskutere forretningsstrategi i en kinesisk elbil, spurte Eide. 

– Det er også et tankekors at det ikke er mulig å installere solceller på hytta uten å bruke komponenter produsert i Kina. Her er det viktig å tenke helhetlig. At kinesiske leverandører ikke får være med på utbyggingen av 5G-nettet i USA, sender et tydelig signal om alvoret i denne utviklingen.  

“Elektro-Nato”

– Samtidig som det er liten sannsynlighet for at det blir krig i Norge, vil cyberangrepene øke i styrke. Dette er et stort samfunnsproblem. 

På spørsmål om hvordan elektroselskapene kan bidra i dette forsvaret, svarte Eide at de kan etablere et eget «Nato», der de går sammen for å dele erfaringer og tenke stort om økt beredskap. 

4,1 millioner m²

Liland fortalte at Forsvarsbygg er en av de største byggeierne i Norge, med rundt 12 900 bygg og anlegg som utgjør rundt 4,1 millioner m², og en omsetning på 15,1 milliarder kroner. 

– Vi skal etablere, opprettholde og gjenopprette eiendom, bygg og anlegg i forsvarssektoren i fred, krise og krig. Hver dag bygger vi forsvarsevne, der utholdenhet er en viktig målsetting. Med tanke på at det de neste årene skal investeres nesten 1 700 milliarder kroner i Forsvaret, får vi mye å gjøre. Her er elinstallatørene en uunnværlig samarbeidspartner. 

– Når det blir satt strøm på et anlegg er det utsatt for cyberangrep. Vi er opptatt av å forbygge denne sårbarheten, og ha redundante anlegg og energieffektive bygg. Her er vi avhengige av elektroselskaper som har kompetansen vi etterspør. Uten elektriske anlegg funger ikke bygg og anlegg. 

– Vi inviterer elektrobransjen til et tettere samarbeid for å øke beredskapen og samfunnssikkerheten i Norge. «Næringslivets sikkerhetsråd» er et godt eksempel på hvordan næringslivet kartlegger, forebygger og bekjemper sikkerhetstrusler selskapene står overfor. 

Liten sannsynlighet for black out

I slutten av april i år ble Spania og deler av Portugal utsatt for et totalt strømbrudd, som la den iberiske halvøya i mørke. Dette var det største strømbruddet i området på flere tiår. Det gikk nesten 17 timer før kraftnettet var tilbake.  

Her fastslo senioranalytiker Helge Seljeseth i Statnett at årsaken var teknisk feil.  

– Det var et sammenfall av flere forhold, som gjelder både egenskaper ved kraftsystemet og driftsformen. Blant annet ble det skapt en kjedereaksjon med at overspenninger ga utfall, som igjen ga høyere overspenninger og nye utfall. Frankrike og Marokko koblet seg fra nettet for å ikke bli dratt med. 

– I Norge er det kraftverk over hele landet. Her er det strenge krav som skal sikre driften, med blant annet svartstart, spenningsregulering og systemvern. Dessuten kan energinettet kjøres med flere separatnett. Med høst- og vinterstormer og tøffe vinterforhold, har bransjen også erfaring med å få strømmen raskt tilbake.  

På spørsmål om strømnettet i Norge kan kollapse på samme måte som i Spania, svarte Seljeseth at dette nok kan skje i mindre geografiske områder.  

– Sannsynligheten er veldig liten for at hele landet blir mørklagt. Det norske strømnettet er for robust til at dette kan skje. Omfattende cyberangrep, naturkatastrofer, sabotasje og krig kan sette kraftnettet her i landet helt ut av spill. 

Skjerper beredskapskravene

Når det gjelder beredskapen i kraftbransjen skjerper Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kravene. Dette gjør de med utgangspunkt i sikkerhetsmyndighetene sine trusselvurderinger, og egen kartlegging.    

– Kraftbransjen har ikke har nok materiell eller personell til å håndtere og stå i større og sammensatte hendelser, eller hendelser flere steder samtidig. Funnene bekrefter at næringen er godt rigget for å håndtere uvær, men ikke godt nok forberedt på sabotasje.   

– Kraftberedskapsforskriften sier at kraftbransjen må forberede seg på uønskede hendelser, og stiller tydelige krav til risikovurderinger. Her blir det blant annet presisert at disse må ta hensyn til innbrudd, hærverk, sabotasje og andre kriminelle handlinger.   

– Dette blir praktisert på en måte som gjør at næringen ikke er der den bør være. Derfor blir kravene skjerpet betydelig for å gjøre aktørene bedre forberedt. Bransjen må sørge for å ha mannskap, kompetanse og reservedeler til å gjenopprette nødvendige funksjoner og stå i hendelser over tid, andre og mer alvorlige hendelser enn i dag.    

– Vi skal avklare hvordan dette skal implementeres gjennom endring i forskrift og veiledning. Dessuten skal vi vurdere om den fysiske sikringen av kritisk infrastruktur er god nok.  

Partsamarbeid

Både styreleder Øystein Ramsøskar i NHO Elektro og Geir Ove Kulseth, leder i EL og IT Forbundet, fremhevet at selv om det kan være tøffe forhandlinger i lønnsoppgjørene, samarbeider organisasjonene i saker der de har sammenfallende interesser. Blant annet Bane Nor-saken som ble diskutert.  

Et annet eksempel er Elbus, som skal øke kompetansen hos fagfolk og øvrige ansatte, spre kunnskap om forskning og utvikling, og bidra til organisasjonsutvikling i selskapene og styrke etterutdanningen i bransjen.  

Ramsøskar trakk frem lærlingtilskuddet som en viktig sak. 

– Våre medlemmer er blant de flinkeste til å ta inn læringer. Her tar de samfunnsansvar. Lærlingtilskuddet er et viktig element i dette arbeidet. Derfor er vi bekymret over at regjeringen neste år viderefører tilskuddet uten at det er justert for prisvekst. Dette rammer spesielt de minste selskapene, som ikke har råd til å ta inn lærlinger. Resultatet er at rekrutteringen til elektrobransjen blir svekket, med færre elektrofagfolk som resultat.  

Støtter A-krimarbeidet

Kulseth er opptatt av å skape et seriøst arbeidsliv. 

– A-krimarbeidet i Norge må styrkes. Her bidrar både vi og NHO Elektro med å støtte Fair Play Bygg og Byggebransjens uropatrulje, som blant annet arbeider for en byggenæring med like konkurransevilkår. Det skal lønne seg å være seriøs.