– Det totale kraftbruket går ned fordi elbiler er mer energieffektive enn fossile biler, og kraft fra land erstatter ineffektive gassturbiner på sokkelen. 

– Rapporten viser også status på to sentrale mål på energieffektiviseringen i Norge. Det ene gjelder energiintensitet, og det andre redusert strømforbruk i bygninger. Førstnevnte viser hvor effektivt energien blir brukt sammenlignet med den norske verdiskapningen. I 2016 vedtok daværende regjering en målsetting om å redusere energiintensiteten i Fastlands-Norge med 30 prosent fra 2015 til 2030. I perioden 2015-2023 er den redusert med 12,3 prosent. Det betyr at det blir brukt mindre energi per produsert enhet. 

– I handlingsplanen for energieffektivisering fra 2023 ble det lansert en målsetting om at sammenlignet med 2015 skal Norge innen 2030 ha redusert strømforbruket i hele bygningsmassen med 10 TWh. Det betyr en nedgang til 55,6 TWh i 2030. I fjor endte det på 63,3 TWh. Energiforbruket er dermed redusert med 2,3 TWh siden 2015, samtidig som folketallet i Norge har økt. 

– Selv om nordmenn bruker energien mer effektivt i byggene sine, må strømbruken reduseres mye de neste årene for å nå målsettingen på 10 TWh innen 2030.   

Høy fornybarandel

– Rapporten presenterer også utviklingen i fornybarandelen i Norge. Regnestykket omfatter ikke energibruk i petroleumssektoren, oljeraffineri eller energivarer brukt som råstoff i indu­strien. 

– I 2022 var fornybarandelen på 75,8 prosent. Til sammenligning var den på 61,9 prosent i 2010. Mer fornybar kraft er den viktigste grunnen til økningen.