Her fortalte hun om hvordan de bruker kunstig intelligens til å prosjektere tekniske anlegg. Blant annet viste hun bilde av en komponent som var utviklet på vanlig måte, og med AI. Med sistnevnte ble materialforbruket redusert med 70 prosent. 

– Med våre løsninger er det mulig å finjustere planløsninger, optimalisere hver kvadratmeter og blant annet redusere karbonavtrykket og energiforbruket. AI reduser risiko og sikrer tverrfaglig koordinering tidlig i prosjekteringen. 

– Teknologien er spesielt nyttig i store og komplekse bygg, der det kan være tusenvis av komponenter og kilometervis med rør, kanaler og kabelbaner. Her er det eksempler på at prosjekteringstiden er redusert fra flere måneder til dager.  

– Med AI har vi også laget tekniske rom, der arealbruken er halvert, og materialforbruket er 20 prosent mindre. Denne teknologien ser løsninger som er vanskelig å finne med vanlig prosjektering. 

AI-sikret dokumentasjon

– Vi bruker også kunstig intelligens til å kvalitetssikre dokumentasjon, som ofte er omfattende. Her er det mye som skal være med. AI gjør dette arbeidet enklere. 

Digital infrastruktur

Digitaliseringsdirektør Erlend Simonsen i DNB Næringseiendom var opptatt av digital eiendomsdrift, blant annet med bruk av sensorer og skyløsninger. Som eksempel på dette trakk han frem en bygning fra 1913 selskapet har totalrehabilitert i Bergen. Her er blant annet energiforbruket redusert med 70 prosent. Dessuten er en stor 40 år gammel inngangsdør gjenbrukt. 

– Vi har brukt lyskunstnere for å fremheve arkitekturen. Dessuten er lyset rettet for å minimere lysforurensingen. For dette prosjektet ble vi også nominert til Norsk Lyspris 2023. 

– For fem år siden startet vi arbeidet med å bygge en digital infrastruktur, blant annet med å samle driftsdata og bruke BIM og digitale nøkler. Bygningen i Bergen, som hvert døgn samler inn to millioner datapunkter, er vår «livinglab» for å utvikle nye og mer effektive måter å bruke kontorlokaler på.  

Mer bærekraftig sjømatnæring

Adm. direktør Nina Hansen i JM Hansen fortalte at selskapet, med rundt 160 ansatte som snart runder 100 år, satser på digitalisering. 

– Med vår FEED-løsning hjelper vi sjømatnæringen med å bli mer bærekraftig. Her har vi kombinert vanlig elinstallasjon med automatisering, digitalisering og maskinlærling. Systemet er utviklet i samarbeid med kundene. FEED skal sørge for bedre og mer effektiv foring og bedre fiskehelse. For blant annet å unngå bunnslam og forurensing skal alle pellets brukes. Løsningen samler også inn sanntidsdata, som blir laget i skyen. 

Konkurransefortrinn

Temaet om digitalisering ble avsluttet med en paneldebatt. Rådet fra debattene var å være nysgjerrige, og kartlegge eget behov for denne teknologien. De som eksempelvis skaffer seg kompetanse og erfaring på kunstig intelligens får et konkurransefortrinn. Samtidig vil de tiltrekke seg fagfolk. Det er viktig i et marked der det for tiden er vanskelig å få tak i arbeidskraft. 

Blir mobbet og utestengt

– Jeg får telefoner fra unge kvinnelige elektrofagfolk som får ubehagelige meldinger, blir mobbet, tatt på og utestengt. De er fortvilte og gruer seg for å gå på jobb. Dette er ikke måten å rekruttere og få kvinner til å bli i bransjen, fortalte fagrådgiver Lisa Marie Mo i Opplæringskontoret for elektrofag Sogn og Fjordane. For sitt arbeid med å rekruttere kvinner til elektronæringen er hun også kåret til «Elektrokvinnen 2023». 

På spørsmål fra programleder Andreas Wahl om hva som er det viktigste tiltaket for å få flere jenter til å satse på elektrofag, svarte Mo at etableringen av kvinnenettverket i Sogn og Fjordane har gitt gode resultater. 

Svarer på vanskelige spørsmål

– Fra et lavt nivå er det nå 14 prosent kvinner i fylket. Dette er en dobling fra 2022, som også er rekord. Det som startet som en gruppe på facebook, har utviklet seg til et nettverk med både lærlinger og erfarne fagfolk fra alle deler av bransjen. Vi har en samling hvert år, der vi tar opp aktuelle problemstillinger. Dessuten er det en styrke at vi som en stor gruppe kan gi støtte og råd til de yngste. Vi svarer også på spørsmål det kan være vanskelig for kvinnene å snakke med sjefen om. Dette får vi svært gode tilbakemeldinger på. Derfor burde det etableres slike nettverk over hele landet. Her må alle i elektro­bransjen engasjere seg. 

– Det er også positivt at det er satt av midler til slikt arbeid i Elbus. Her søker vi eksempelvis om støtte til den årlige samlingen i nettverket. 

 – Å legge forholdene til rette for at kvinner trives, og får et godt arbeidsmiljø er et lederansvar. Selskaper som bruker tid på dette, tar dem på alvor og på denne måte bidra til økt rekruttering, vil gjøre en stor forskjell.   

– Hvem er det som mobber? Blir dette dysset ned, spurte Wahl? 

– Jeg har inntrykk av at det er den eldre generasjonen som ikke vet hvor grensen går. Her er det viktig at ledelsen tar tak i slike situasjoner før det er for sent. En idé kan være å tilby kurs om hvordan menn skal forholde seg til kvinner. 

Vil ha undersøkelse

Wahl ville også vite om elinstallatørene i Sogn og Fjordane satser på kvinnelige elektrofagfolk. 

– Er de blitt flinkere til å synliggjøre seg mot denne gruppen? 

– Helt klart. Her er det mange som satser, sa Moe, som ønsker at det blir gjennomført en undersøkelse om kvinner i elektrobransjen som virkelig får problemstillingene på bordet.  

– Dette kan kanskje være en utfordring for bransjeorganisasjonene. 

20 prosent kvinner

HR-direktør Ekaterini Oscarsen i GK Norge fortalte at selskapet i 2020 satte et mål om en kvinneandel innen 2025 på 20 prosent. 

– I dette arbeidet legger vi stor vekt på mangfold og integrering. For å rekruttere flere og sørge for at kvinner blir må vi legge forholdene til rette, og vise at vi tar vare på dem. Dette gjelder eksempelvis Siri, som er rørlegger og gravid. I stedet for å bli sykemeldt får hun hjelp av en lærling. På denne måten reduserer vi både sykefraværet, utdanner lærlinger og tiltrekker oss flere dyktige kvinner og lærlinger som ser at de får muligheter og tilpasset arbeidshverdagen. 

– Selv om vi har et ambisiøst mål, vil ikke dette alene bidra til at vi når det. Å skape konkurransekraft, innovasjon og verdiskapning krever en målrettet inkluderings- og mangfoldstrategi med konkrete tiltak. De som har drevet med kultur og endringsarbeid vet at dette tar tid og oppmerksomhet. For å øke kvinneandelen er det ikke kun GK som selskap som trenger endring, men hele bransjen. 

Gjøre det vi sier

– Bærekraft er kjernen i forretningsstrategien vår. Innen 2035 skal 50 prosent av prosjektporteføljen vår være klima­nøytral. Det handler om sosial utvikling med å skape et inkluderende arbeidsmiljø, og arbeide strategisk med kompetanseutvikling av fagfolk, funksjonærer og ledere.  

– For å få en kvinneandel på 20 prosent må vi skape en inkluderende arbeidsplass, være nysgjerrige på nye smarte digitale løsninger og gjøre det vi sier vi skal. 

Ta inn flere lærlinger

Svein Harald Larsen, fagsjef utdanning i Nelfo, fastslo at det er rundt 5 000 løpende lærekontrakter i elektrobransjen.  

– Elinstallatørene er flinke til å ta inn lærlinger. Blant NHO-selskapene ligger de på topp.  

– Vi får en del spørsmål om det lønner seg å ha lærlinger. Derfor har vi laget en teoretisk modell på hva dette koster i løpet av læretiden. Kostnaden er beregnet til knapt 1,2 millioner kroner pr lærling. 

– Jo lenger de kommer i utdanningsløpet, jo mer bidrar de på bunnlinjen. Ifølge vår modell vil en normallærling etter endt læretid ha bidratt med rundt 62 000 kroner. Derfor oppfordrer vi selskapene til å ta inn enda flere.  

Inviterte til samarbeid

I sitt innlegg inviterte leder Geir Ove Kuls- Vi er også opptatt av arbeidsmiljøet, blant annet med å ta vare på de som sliter med lav selvtillit og psykiske helseproblemer. Dette utgjorde 22 prosent av alt fravær NAV registrerte i fjor. Mer enn kvinner unngår menn å snakke om følelser. Derfor har selskaper i mannsdominerte yrker et felles ansvar med å øke oppmerksomheten på denne problemstillingen. eth i El og It Forbundet til samarbeid. 

– Ser vi på våre og Nelfo sine strategier er de ganske sammenfallende. Dette gjelder eksempelvis på områder som det grønne skiftet, elektrifisering og digitalisering. Her spiller Nelfo-bedriftene og de ansatte, som er våre medlemmer, en nøkkelrolle. Sammen arbeider vi for at elektronæringen utnytter mulighetene denne omstillingen gir.  

– El og It Forbundet skal bidra til å skape attraktive arbeidsplasser, bekjempe useriøsitet og legge forholdene til rette for etter- og videreutdanning. Vi oppfordrer dessuten elektroselskapene til å ta inn flere lærlinger, som vil sikre rekrutteringen til bransjen. 

– Vi får også meldinger om at kvinnelige elektrofagfolk blir trakassert. Blir det skapt et omdømme om at disse ikke blir respektert, er det ingen av dem som vil arbeide i næringen. Dette må vi i fellesskap få slutt på. Kvinner er viktig for å få flere elektrofagfolk. 

Psykisk helse

Vi er også opptatt av arbeidsmiljøet, blant annet med å ta vare på de som sliter med lav selvtillit og psykiske helseproblemer. Dette utgjorde 22 prosent av alt fravær NAV registrerte i fjor. Mer enn kvinner unngår menn å snakke om følelser. Derfor har selskaper i mannsdominerte yrker et felles ansvar med å øke oppmerksomheten på denne problemstillingen.