– Elektronikk er eksempelvis nettbrett, el-sparkesykler, respiratorer som holder folk i live, og transformatorer som er livsnødvendige for kritisk samfunnsinfrastruktur. Ifølge FN er dette verdens raskest voksende avfallstype. Mengden fortsetter å øke, sier Katarina Haugersveen, leder markedsutvikling i RENAS og kommunikasjonssjef Ellen Anette Høvik i Circular Norway. 

–  Her er det behov for et system som hjelper bransjen med å redusere klimautslippene, og legger til rette for god ressursbruk og sirkulære løsninger. 

Kun tidsspørsmål

– Flere av materialene moderne elektronikk krever, blir stadig vanskeligere å få tak i. Tilgangen er ofte begrenset fordi noen få land kontrollerer ressursene. Materialene kan også være vanskelige å gjenvinne. I forordningen for kritiske råmaterialer (CRMA) har EU definert 34 materialer som kritiske og 17 av disse som strategiske, for å gjøre seg mindre teknologisk sårbar og mer selvforsynt. 

– Det er kun et tidsspørsmål før CRMA blir en del av EØS-avtalen. Kravene berører allerede norske selskaper som handler med EU, spesielt elektrobransjen. Her blir det strengere krav til sporbarhet, materialdata, ombruk og gjenvinning. 

Må ta steget

– I en undersøkelse har vi spurt selskapene om hva som er driverne for sirkulær endring. Dette er verken regelverk eller økonomi. Etterspørsel i markedet er på toppen av listen. 

– Når både regelverk og kunder krever sirkulære løsninger, er ikke spørsmålet om bransjen skal ta steget, men hvor lenge den tør å la være. Regjeringen har etablert et samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi. Hovedmålsettingen er at Norge innen 2035 skal ha en betydelig økning i ombruk, reparasjoner og deling av knappe ressurser. Dette gir aktørene muligheten til å ta sats, og samarbeide for en mer sirkulær elektrobransje. 

– Sammen med flere partnere er vi godt i gang med rundbordssamtaler, der det er kommet interessante forslag. På Arendalsuka i august i år skal vi presentere resultater fra prosjektet.