– Bærekraft ligger i kjernen av vår strategi. Menneskelig aktivitet skaper stor ubalanse i økosystemene, med utslipp av alt for mye klimagasser. Det er dette som er årsaken til den globale oppvarmingen.  

– GK skal bidra der vi kan for å nå FN sine bærekraftmål. Overgangen fra lineær til sirkulær tenking er en forutsetning for å lykkes med grønn omstilling. Vi kan ikke fortsette å hente ut ressurser, frakte produkter over lange avstander og forbruke varer. Jorden er i ferd med å gå tom for mange av sine ikke-fornybare ressurser.  

Potensial for nytenkning

– Kan elektrokomponenter ombrukes? Finnes det et marked for slike produkter? 

– For å få til dette må produsenter, grossister, leverandører og entreprenører samarbeide. GK er medlem i Renas, som er en viktig pådriver for mer sirkulær tenking. I tillegg til å sikre riktig håndtering av EE-avfall, ønsker de også å bidra til innovasjon, utvikling og ny industri rundt materialene de håndterer. 

– Selv om produsentansvaret som ble innført på 1990-tallet har bidratt til at mye EE-avfall blir håndtert riktig, er det et potensial for å tenke nytt. I en sirkulær tankegang er ombruk, gjenbruk og redesign viktige stikkord. Vi må slutte å definere EE-avfall som søppel, og i stedet se på det som en ressurs som skal beholdes så lenge som mulig i kretsløpet. 

– Hvilke hindringer et det for at byggenæringen tar tak i sirkulærtankegangen? 

– Mangelen på tverrfaglig samarbeid er en stor barriere. At byggenæringen er fragmentert gjør det vanskelig å få til den helhetlige tilnærmingen som er nødvendig. Det er også regulatoriske barrierer. Dagens regelverk, enten det er plan- og bygningsloven, TEK eller byggevaredirektiver, tar ikke hensyn til at samfunnet må bevege seg i en mer sirkulær retning. 

– Hva kan gjøres for å fjerne slike hindringer? 

– Det blir blant annet viktig å få på plass miljødeklarasjoner og sporbarhet for langt flere byggevarer og tekniske installasjoner. Dette gjelder også hvordan tradisjonelle produktbaserte forretningsmodeller kan redefineres til tjenestebaserte modeller. Det vil bidra til smartere og mer effektiv ressursbruk. 

Leverer på byggeplass-krav

– Er GK klar for utslippsfrie byggeplasser? 

– Vi leverer på krav om dette til store offentlige kunder som Oslo kommune. Vi er også forberedt på enda strengere krav. Gjennom Hurdalsplattformen har regjeringen varslet at klima- og miljøkrav får mer tyngde i offentlige anskaffelser. Også byrådet i Oslo ønsker å innføre et generelt krav om utslippsfrie byggeplasser i kommunen.  

– Innen 2030 skal GK halvere utslippene fra egen virksomhet, samtidig som halve porteføljen vår skal være klimanøytral. Vi ønsker å arbeide med kunder som deler våre ambisjoner om å skape en mer bærekraftig fremtid.  

Kun så vidt i gang

– Vi skal få fart på arbeidet vårt med bærekraft og sirkularitet. Dette må en samlet byggenæring ta på alvor.  

– Hva må til for å få opp tempoet? 

– Ofte starter det med kunnskap og innsikt. Eksempelvis er vi medlem av Skift. Her ser vi på hva som skal til for at vi kan signere Skift sine ti prinsipper for et mer sirkulært næringsliv. Det vil gi oss både læring og et verktøy for å komme i gang. 

Standardisert, langsiktig program

Innkjøpssjef Karl Rødsås i GK forteller at selskapet er i gang med å omstille bilparken. 

– Blant annet har vi et standardisert bilprogram, der elbil er standardvalg for både vare- og personbil. Åtte av ti biler som er bestilt den siste tiden, er elektriske. Vi har også en kompensasjonsordning for hjemmelading.  

– De fleste GK-ansatte skal ha mulighet til å bruke elektriske kjøretøy på jobb. Det er steder i Norge der det ikke er praktisk mulig å kjøre elektrisk. Etter hvert som elvarebilene får lenger rekkevidde, og ladeinfrastrukturen er bedre utbygget, bør nullutslippsbiler være førstevalget uansett hvor i Norge GK-ansatte arbeider. 

– Hvor raskt kan GK bytte fossile kjøretøyer med elektriske? 

– Dette er et langsiktig arbeid. Kun de fossile bilene som har oppfylt sin levetid hos oss blir byttet. Det er ingen reell klimagevinst med å bytte en relativt ny fossilbil. 

– For tiden er det en global mangel på kretskort. Derfor klarer ikke bilprodusentene å levere nok elbiler. Vi håper dette løser seg i løpet av 2022.  

Tidligere versting på rett spor

Therese Bodding Sæthre, direktør for geo, vann og miljø i Multiconsult, sier at det er økende interesse for sirkulærøkonomi i Norge. 

– Bygg- og anleggsbransjen, som har vært en versting på klimaavtrykk, har et stort potensial for ombruk. Derfor er det bra at det rører seg i denne næringen. Dette gjelder blant annet ombruk av betong, trevare og innvendige byggematerialer. 

– Jeg har ikke inntrykk av at elektrobransjen er lengst frempå. I mange næringer er det et stort engasjement rundt sirkulær­økonomi. Her er det nok produsentene som sammen med entreprenørene bør gå i bresjen for utviklingen. Samtidig har myndighetene et ansvar for å stille krav, og legge til rette for at næringslivet kan utvikle seg i en sirkulær retning.   

Sæthre ser store utfordringer på veien til en sirkulær økonomi.  

– Det er mange hindre i dagens regelverk, eksempelvis strenge krav til dokumentasjon av innhold og oppfyllelse av TEK. Samtidig må logistikken og lagringsplasser være på plass.  

Må ut av tenkeboksen

– Avfallsstrømmene må bli mer bærekraftige. På elektro- og elektronikkområdet kan dette eksempel gjelde gjenbruk av materialer. Nye produkter oppfyller kanskje ikke kvalitetskravene til de opprinnelige produktene. Da kan materialene brukes til andre, enklere produkter. Aktørene må venne seg til å tenke ut over fag- og bransjegrenser. Et produkt kan ha mange ulike livsløp. Her er det viktig å være innovativ. Dette er det en del eksempler på i andre bransjer. 

Alle må bygge kompetanse

– Hvor langt er Norge kommet med å bygge en sirkulærøkonomi, sammenlignet med andre nordiske og europeiske land?  

– I Norge er det en økende sorteringsgrad. For ti år siden ga vi kun råd om dette. Tidligere hadde Multiconsult fagrådgivere på bærekraft. I dag er dette en stor og viktig del av alle fagområdene vi arbeider med.  

– Har selskapene generelt kompetanse på dette området? 

– Mens utviklingen har vært drevet frem av ildsjeler gjennom enkeltprosjekter, er den i ferd med å bli mer kommersialisert. En kultur- og holdningsendring er på gang.