– Med dagens trusselbilde må nettselskapene ha reparasjonsberedskap for å møte sabotasjehandlinger. Der er ikke hele bransjen i dag. Derfor tydeliggjør vi disse kravene i regelverket, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund. 

– Energidepartementet har bedt oss å vurdere behovet for å tilpasse kraftberedskapsforskriften til det endrede trusselbildet. I sin trusselvurdering for 2025 fremhevet Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at sabotasjeaksjoner i Norge er sannsynlig, og at energiinfrastruktur er et mål. 

Kartlegging

– I fjor kartla vi reparasjonsberedskapen i norsk kraftforsyning. Funnene viser at energinettet primært er dimensjonert for uvær og teknisk svikt, ikke for samtidige sabotasjeangrep. Konkret betyr dette at nettselskapene må ha på plass mannskap, kompetanse og reservedeler til å gjenopprette nødvendige funksjoner, og kunne stå i samtidige og alvorlige hendelser over tid.

Forberedt på sabotasje 

De foreslåtte endringene skjer i kraftberedskapsforskriften, som gjelder alle selskaper som er en del av kraftforsyningen sin beredskapsorganisasjon (KBO). Selskapene må dimensjonere reparasjonsberedskapen på grunnlag av egne risikovurderinger. Nettselskaper skal i tillegg dimensjonere beredskapen for sabotasje mot minst to anlegg, samtidig som sabotasje mot andre KBO-enheter. Beredskapsmyndigheten får også mulighet til å stille særskilte krav der det er nødvendig.  

Fristen for å sende innspill er 15. mars 2026. Etter planen skal revidert forskrift trer i kraft 1. juli 2026.