annonse

Skuffet over revidert nasjonalbudsjett 

- Vi er skuffet over at det ikke kom noe på energitiltak i bygg, og at det ikke blir en evaluering av Norgespris, sier næringspolitisk direktør Tore Strandskog i NHO Elektro. 

Det kom ingen midler til økt satsing på energitiltak i bygg i revidert nasjonalbudsjett 2026

Skuffet over revidert nasjonalbudsjett 

- Vi er skuffet over at det ikke kom noe på energitiltak i bygg, og at det ikke blir en evaluering av Norgespris, sier næringspolitisk direktør Tore Strandskog i NHO Elektro. 

– Selv om Stortingets budsjettforlik for revidert nasjonalbudsjett 2026 har flere positive satsinger, svikter det på energitiltak i bygg. Norgespris-ordningen øker strømforbruket, svekker lønnsomheten i energitiltak, og fjerner insentivene til smart strømstyring. Dette er en dyr og kortsiktig politikk. NHO Elektro ba Stortinget om 500 millioner kroner til energitiltak i kommunale bygg, og at det skulle iverksettes evaluering av Norgespris. 

To milliarder til Husbanken

– Samtidig er det flere positive elementer. Husbanken får økt lånerammen med to milliarder kroner. Det gir økt kapasitet til boligsatsing, og er et skritt i riktig retning. Riksveivedlikeholdet kuttes med 350 millioner kroner som inndekning i forliket, samtidig som fylkesveiene tilføres 1 milliard kroner til vedlikehold og mindre investeringer. 

Nøkkelrolle 

– Vi er også fornøyd med satsingen på elektrifisering av tungtransport og anlegg. Her er det bevilget 50 millioner kroner til tunge nullutslippskjøretøy og 50 millioner kroner til utslippsfrie anleggsmaskiner via Enova, og 100 millioner kroner til hurtigbåtprogram. 

– Dessuten er det lagt inn en politisk føring om utredning av engangsavgift for fossile tunge kjøretøy, med sikte på høring innen februar 2027. 

– Elektrobransjen har en nøkkelrolle i elektrifisering av tungtransport og ladeanlegg. Vi er glade for at dette området får økt oppmerksomhet og midler. 

Beredskap i vid forstand 

– På jernbane og beredskap er vi positive til at forliket styrker vedlikehold, forsyningssikkerhet og statlig eierskap. Med tanke på at jernbanen er kritisk infrastruktur, er det riktig at staten tar ansvar for å sikre tilgang på komponenter og vedlikeholdskompetanse i Norge. Dette handler om beredskap i vid forstand. 

annonse