– Alle lysarmaturer, som har sensorer for temperatur og tilstedeværelse, er datakablet. Innebygde bluetooth- og zigbee-antenner i Wifi-punktene gir et heldekkende IoT-nettverk.

– I tillegg til å ha vært teknologileverandør til bygget, er vi den største leietakeren av teknologiselskapene som har flyttet inn.

– Det er dataplattformen i Karvesvingen 5 (K5) som er hovedforskjellen fra andre tilsvarende bygg, som har flere smarte enkeltsystemer. Dataplattformen i K5 henter informasjon fra byggløsninger og sensorer, og styrer bygget ut fra analysen av disse dataene.

Ifølge utbygger Høgh Eiendom er det få, om noen andre bygg i Europa, som har tilsvarende løsninger.

Fra nybygg til hjemmekontor

I K5 kommer ikke de ansatte langt uten mobil. Blant annet adgang, heis, lys og møteroms- og arbeidsplassbooking styres med app. Også å visualisere lengden på køen i kantinen er det mulig å få med appen.

De ansatte har hatt lite bruk for dette. En uke etter innflytting sendte koronapandemi og restriksjoner dem på hjemmekontor. I månedene som fulgte måtte sensorene klare seg med minimal mating av data. Til tross for dette mener Atea at bygget er blitt smartere siden driftsstarten.

– Etter nesten to år med pandemi og hjemmekontor er kravene til fremtidens kontorløsninger i endring. Nå vil nybygget registrere og analysere hvordan arbeidsmønsteret endrer seg i kombinasjonen mellom hjemmekontor og utekontor. Bygget vil finne ut hvor mange kvadratmeter bedriften faktisk trenger, og fortelle hvor mange ansatte som til enhver tid er på kontoret, sier Brosstad.

Uprøvd løsning

Prosjektleder Øyvind Udnæs Faye i elinstallatøren Lysteknikk sier at integrasjonen mellom løsningene som er gjort her, ikke er gjort før.

– Kontrollsystemer for blant annet ventilasjon og varme er integrert med lysstyringsløsningen via API (Application Programming Interface), slik at de kan snakke med hverandre.

– Bygget blir styrt ut fra at systemene bruker hverandres data. Dette er ikke standard. Her var det mye utvikling og testing. Å sette sammen et programmererteam fra flere selskaper og land var krevende. Her deltok blant andre nederlandske, tyske og engelske eksperter fra hver sine selskaper. Dessuten hadde vi en testlab i Oslo med fysiske komponenter.

– Funksjonene i en slik løsning er ikke nye. Det nye er at dataene blir delt mellom systemene. Den integrerte løsningen brukes blant annet til strømsparing, med at lysstyringen gir kontrollsystemet beskjed om å justere varmen når det ikke er mennesker i bygget.

– Det er første gang vi har installert belysning basert på PoE (Power over Ethernet). Dette betyr at hvert enkelt armatur får strøm via ethernettkabel.

Allerede ”gammelt”

– Til tross for at Ateabygget var klart til innflytting i februar 2020, er det allerede i ferd med å bli ”gammelt”. Utviklingen går fort. Flere nye bygg under oppføring er på samme nivå eller bedre.

– Har elinstallatørene kompetansen som trengs for å tilby slike løsninger?

– Det er utfordrende at bygge- og it-bransjen i stadig større grad samhandler. Her er det ulik spisskompetanse og ulike kultur- og tradisjonsforskjeller. Aktørene i elektrobransjen er generelt ikke så kompetente på de mest avanserte it-plattformene. Heller ikke i tradisjonelle standardiserte protokoller, som eksempelvis KNX, Bacnet og IO. Samtidig er ikke it-bransjen så kjent med elektroinstallasjoner.

– Det er krevende å digitalisere på plattformer vi ikke er kjent med. Det burde kanskje være et eget fag, og en ­utdannelse, som dekker gapet mellom de to bransjene.