På oppdrag for Solenergiklyngen har selskapet laget rapporten «Norsk solkraft 2022 – innenlands og eksport».  

Den viser at det er et betydelig potensial for solenergianlegg, både på bygg og såkalte grå arealer. Sør- og Øst-Norge har de beste forholdene. En ekstra fordel med solkraft er at det ofte er gode solforhold i tørrår og perioder med lite vind.  

Én promille

Hjelme påpeker at mer solenergi kan bedre kraftbalansen. 

– Privatboliger, garasjer og fritidsboliger utgjør mer enn halvparten av solenergipotensialet i bygningsmassen. Private næringsbygg, industri, fiskeri og landbruk utgjør 34 prosent. Om hele bygg-potensialet blir utnyttet, vil det tilsvare en årlig kraftproduksjon på 66 TWh.  

– Dette er halvparten av vannkraften som blir produsert i Norge. Kun 0,15 TWh av dette potensialet er utbygd. Det utgjør én promille av den totale strømproduksjonen i Norge. 

– Inkludert jordbruksarealer som er antatt å være ute av drift, parkeringsområder og nedlagte deponier, det vi kaller grå arealer, kan solcelleanlegg årlig bidra med totalt 199 TWh. Til sammenligning er den årlige vannkraftproduksjonen i Norge på 138 TWh. 

– Våre beregninger viser at potensialet for solstrømproduksjon er langt større enn energimengden som blir brukt. Fullt utnyttet kan tak og vegger i bygninger dekke NVE sitt forventede strømforbruk i private husholdninger i Norge i 2030 på 39 TWh. 

Hele boligmassen gjennomgått

– Hvordan har dere gjort disse beregningene? 

– Vi har tatt utgangspunkt i hele bygningsmassen i landet. Tak- og fasade­areal som kan brukes til solkraft er i praksis begrenset av en rekke bygningstekniske faktorer. Eksempelvis har mange eneboliger piper og takvinduer, mens det på taket i næringsbygg er installert vifter og kjøleanlegg. Tilgjengelig areal er derfor en god del mindre enn de totale tak- og fasadearealene. Dette har vi tatt hensyn til i våre beregninger. Vi har også inkludert potensialet for solcelleanlegg i fasaden for noen bygningstyper.     

– Vi beregner potensiell solstrømproduksjon på flate tak, skråtak og fasader for himmelretningene sør, øst og vest. Skråtak og fasader mot nord blir ikke brukt til solceller. Beregningene er gjort pr prisområde. Vi har ikke tatt hensyn til eventuelle begrensninger i bæreevnen til tak eller vegger, som kan redusere utnyttelsesgraden. Produksjon kan likevel realiseres om det brukes solcelleanlegg med snøsmeltefunksjon, slik at taket kan ryddes for snø.  

– Vi har ikke vurdert om det er økonomisk realiserbart å bruke hele potensialet. Dette er også avhengig av kostnadsutviklingen for komponenter, installasjon og strømpriser. Synkende priser for solcelleanlegg, og økte priser for elektrisitet gjør solenergi enda mer lønnsom. 

– Hvilke bygg har størst potensial? 

– Det er eneboliger, fulgt av bygningsmassen i fiskeri og landbruk. Også i kontorbygg, forretningsbygg, skolebygg og idrettshaller er det et stort potensial. 

– Norge har en enorm mulighet til å bygge ut og bruke solenergi i kombinasjon med vann- og vindkraft og andre energikilder. Solceller på bygninger kan bidra til å skape mye av energien fremover, og styrke energisikkerheten i Norge. 

Langt bak Europa

– Hvor mye solkraft er bygd i Norge sammenlignet med andre europeiske land?  

– Her henger vi langt bak. Sammenlignet med Sverige ligger vi rundt fem år etter.  

– Hva er grunnen til dette? 

– Norge har hatt nok vannkraft og lave strømpriser. Dessuten har det manglet kunnskap om lønnsomheten på solcelle­anlegg. På flere bygg har slike installasjoner vært lønnsomme før de høye strømprisene kom. Fordi tilbakebetalingstiden er dramatisk redusert, er etterspørselen den siste tiden økt kraftig. Samtidig er det en del aktører som vil satse på bakkemonterte solkraftverk. Her er det gitt to konsesjoner. Flere er under behandling.  

– Når er solkraft-potensialet utbygd?  

– Det er svært vanskelig å si. Hele det tekniske potensialet blir nok ikke bygd ut. For tiden er det som sagt lang ventetid, spesielt i privatkundemarkedet. Hovedårsaken til dette er mangel på elinstallatører til å gjøre jobben. Samtidig er det lang ventetid på leveranser av utstyr.  

– Er rammebetingelsene gode nok? 

– De viktigste barrierene for bærekraftig vekst i dette markedet er mangel på kunnskap og fagfolk. Faget må inn i yrkesfaglig og høyere utdanning, og etter- og videreutdanning i offentlige etater.  

– Også TEK17 mangler kriterier for god nok premiering av solkraft. Samtidig er regelverket for slike anlegg i boligblokker og borettslag utdatert.  

– Med økende energiforbruk trengs det mer kraft. Det er gunstig å produsere energien der den brukes. Her er det lurt å dele lokal produksjon. Energiloven er basert på et system der kraften produseres ett sted, og brukes et annet. Den bør vurderes. Når det gjelder bakkemonterte anlegg er det behov for bedre veiledere, blant annet for konsesjonsprosesser.

Må bli lov å dele med naboen

Daglig leder Trine Kopstad Berentsen i ­Solenergi­klyngen fastslår at delings­løsninger må på plass.  

– Det må bli lønnsomt å produsere solkraft ut over eget strømforbruk. I forslaget fra RME som er på høring, er systemgrensen satt svært lavt. Det er fortsatt ikke lov å dele strøm med naboen. 

– De største næringsbyggene har store takflater. Her er dagens rammebetingelser et hinder. Eierne er klare til å installere anlegg som kan gi strøm til både seg selv og naboen. Problemet er at full nettleie og avgifter for å frakte strømmen to meter til naboen, gjør at det ikke lønner seg å satse mer enn det selskapene selv trenger. Dermed bygger de ut ti prosent i stedet for 100. Store takflater blir stående ubrukte, der infrastrukturen er bygget.  

– Vi må bort fra tekniske spissfindigheter og over på politiske ambisjoner. Disse anleggene tar hverken en meter urørt natur, lager støy eller er visuelt forurensende. At energien produseres der den brukes reduserer også nettap av energi, som ellers må fraktes over store avstander. Det er kun snakk om hvordan det kan bygges nok anlegg til å fange kraften som trengs.