– Ideen er å bruke minst mulig strøm fra nettet. Toppforbruket på laderne har vært på 4 000-4 500 kWh i måneden. Vi har vært nede i 1 000 kWh fra nettet. Det betyr at vi sparer 3 000 kWh, som vi henter fra kortreist og grønn energi fra eget tak. 

– Med administrasjonssystemet kan vi måle og overvåke hvor mye energi som produseres, hva som blir lagret på batteriet, hvor mye som trekkes fra batteriet, hvor mye laderne bruker, og hvor mye strøm som hentes fra nettet. 

Størst mulig selvforsyningsgrad

– Solcelleanlegget har en effekt på inntil 20 kW. Energilagringsenheten kan holde inntil 50 kW. De sju elbilladerne, fem AC- og to DC-ladere, trekker til sammen 99 kW om alle er tilkoblet samtidig. 

– Når det er sol produserer installasjonen på taket kontinuerlig energi. Batteriet tar imot så lenge det ikke er fullt, og gir strøm til ladeinfrastrukturen. Systemet er optimalisert for å levere mest mulig av den egenproduserte strømmen til laderne, via batteriet som ved behov legger seg til som en last. Er batteriet fullt, solen skinner og laderne ikke er i bruk, leveres strømmen tilbake til hovedfordelingen i bygget. 

Hansen forteller at målsettingen med løsningen er å være mest mulig selvforsynt.  

– «Å gå i null» er kun en teoretisk mulighet. Det er et kost-nytte forhold i slike løsninger. Om alle laderne slår inn samtidig, trekker de mer enn batteriet kan gi. For å «gå i null» måtte vi hatt batterier som har mer energi enn alle lastene vi kan legge til. Plutselig en dag skinner ikke solen. Systemet er optimalisert til å bruke mest mulig av solstrømmen. Jo mindre solenergi som blir levert tilbake til nettet, desto bedre. 

Fremtidens ladeinfrastruktur

– Det blir et økende behov for ladeinfrastrukturen vi har installert i eget hus, fordi bileiere kan spare tid på å bruke mindre DC-ladere enn store lyn-ladere. Med førstnevnte kan de lade en halvtime mens de eksempelvis handler på matbutikken. 

For å understreke poenget nevner Bergersen Hansen et nærliggende kjøpesenter, der det er åtte 200 kW-ladere på parkeringsplassen. 

– Jeg aldri sett noen lade her. De store hurtigladerne tar mye plass, og lader så fort at bileierne må sitte i bilen mens de lader. Det vil si at de taper et kvarter, som de kunne ha brukt til å handle. Det ironiske er at med de største laderne bruker folk egentlig mer tid på dagligdagse gjøremål. 

Offentlige byggeiere mest frempå

Salgsingeniøren mener det skal lite til for at andre byggeiere skal gjøre det samme som Eaton, fordi installasjonen er enkel. Erfaringen hans er at det er de offentlige byggeierne som er mest frempå. 

– Selv om det er vanlig å etterspørre slike løsninger, er de ikke like vanlige å installere. Private aktører ser det ikke som økonomisk gunstig ennå fordi de ofte tar strømsalget fra laderne ut av regnestykket, som gir lengre tilbakebetalingstid. Kommunale byggeiere legger mer vekt på det grønne og samfunnsøkonomiske enn selve innsparingen. 

– Det legges likevel til rette for batteriløsninger i nye, private bygg. 

– Installasjonskostnaden vil være ganske lik fremover, samtidig som produktkostnaden er på vei ned. Over tid seg vi også for oss Enova-støtte til slike løsninger. Når disse brikkene er på plass vil flere byggeiere velge den samfunnsnyttige, kortreiste og grønne energien til sin ladeinfrastruktur.