– I elektrobransjen er det mange jobbmuligheter, spennende prosjekter og hyggelige folk. Dette budskapet må frem for å rekruttere flere kvinner til denne næringen, sier Ingebrigtsen.

Sammen med elektriker Hanna Kristine Bendiksen i Sinus Elektro i Sandnessjøen, elektriker Kristin Sønvisen i Caverion i Bodø og HR-rådgiver Maria Alice Nyhagen i Nordkontakt i Bodø har hun satt i gang en prosess for å starte et kvinnenettverk i Nord-Norge.

– Vi har også fått 300 000 kroner i støtte fra Elbus. I første omgang planlegger vi en to-dagers konferanse for Nordland 4. september i år, der vi blant annet skal se på hvordan nettverket skal organiseres. Dette er også en møteplass for å bli kjent med hverandre, og diskutere aktuelle problemstillinger. Målsettingen er at konferansen blir årlig, sier Ingebrigtsen.

Eneste jente

– Jeg startet i bransjen som 17 årig elektrikerlærling i Harstad Elektro. Selv om jeg trivdes godt, følte jeg meg som eneste jente alene uten noen kvinnelige forbilder. Behovet for å snakke med andre jenter om felles utfordringer og problemstillinger var stort. Da jeg var ferdig med ingeniørutdannelsen begynte jeg i El-team, der ti av 70 ansatte er kvinner. Seks av disse er elektrofagfolk. Dette har gitt meg mer energi, trygghet og arbeidsglede. Jeg har sett betydningen av å ha kvinnelige kolleger. Blant annet er arbeidsmiljøet blitt positivt påvirket. Erfaringene jeg har kjent på, er grunnen til mitt sterke engasjement for å starte et kvinnenettverk.

– Vi har fått tilbakemeldinger fra mange elektrokvinner som vil ha en slik møteplass. Etter hvert som vi kommer i gang, håper vi også å få engasjert opplæringskontorer og fylkeskommuner. Samtidig skal vi videreutvikle samarbeidet vi allerede har med Nelfo Nord og El og It Forbundet i Nord-Norge.

Få søkere

– Hva synes elinstallatørene i Nord-Norge om kvinnenettverket?

– Vi har kun fått positive tilbakemeldinger. Det er stor vilje hos selskapene til å satse på kvinner. Problemet er et begrenset rekrutteringsgrunnlag og få søkere. Et kvinnenettverk kan bidra til å gjøre yrket mer kjent for å rekruttere flere, og bidra til at kvinner blir i næringen. Det er akkurat det vi skal arbeide for.

– Blir kvinner i elektrobransjen trakassert?

– Jeg har hørt historier. Selv har jeg hatt noen opplevelser jeg vil karakterisere som en «gråsone». Dette er ikke hyggelig, og vanskelig å varsle om. Selv om et generasjonsskifte er på gang, henger det nok fortsatt en del fordommer igjen. Et dårlig omdømme her gir dårlige signaler til kvinner. Vi skal arbeide for å få bort slike holdninger. Samtidig vil jeg si at bransjen er på riktig veg.

Går for det trygge

– Hva er de største hindringene for å få flere kvinner til å ta elektroutdanning?

– Tradisjonelt går denne gruppen for det trygge. Skoleleie, som vil satse på et praktisk yrke, velger ofte helsefag. Det er også mange som tar allmennfag. Dessuten tror jeg det fortsatt er slik at foreldene har mye å si.

– Her må bransjen bli flinkere til å synliggjøre jobbmulighetene, og få frem forbilder. Vi må snakke «varmt» om yrket, og blant annet fortelle hvor spennende det er å arbeide med ny teknologi. Eksempelvis er det flere unge elektrojenter som er aktive på sosiale medier med å synliggjøre arbeidshverdagen sin. Dette er viktig for å nå jenter som skal velge utdanning. Bransjen må møte ungdommen der de holder seg oppdatert, som er på internett. Dette blir også et satsingsområde for kvinnenettverket. Vi skal vise at yrket passer for kvinner.

Mer oppmerksomhet

– De siste årene har oppmerksomheten om jenter i elektrobransjen økt, blant annet med prisene «Elektrokvinnen» og «Elektrobransjens mangfoldpris». Dessuten har «Montørjentene» deltatt på Eliaden for å fortelle om arbeidet de gjør. Med å etablere et kvinnenettverk i Nord-Norge skal vi bidra til å øke oppmerksomheten på dette området ytterlige.