– For tiden skjer det mye i vest- og midtfylket. Blant annet er det stor aktivitet i forbindelse med gjenoppbyggingen av anlegget til Equinor på Melkøya etter brannen i 2020. At slukkingen i hovedsak ble gjort med saltvann, har ført til at alle kabler og komponenter måtte byttes. Dette har gitt mye arbeid for de største elinstallatørene, som har faste serviceavtaler på anlegget.  

– En ringvirkning er at de mindre selskapene har fått mer å gjøre i servicemarkedet, fordi de store ikke har hatt nok kapasitet å sette inn her. 

– Det er også store muligheter på olje og gass. Etter planen skal Johan Castberg-feltet starte produksjon i løpet av 2024-2025. Her er det et stort behov for arbeidskraft.  

– Hvordan er mulighetene for solenergi? 

– Foreløpig er det ikke så mange medlemsbedrifter som er kommet i gang på dette området. Dette avhenger også av etterspørselen. Erfaringene viser at utenom mørketiden gir solcellene god produksjon det meste av året. Med gjenskinn gir også snøen god effekt. Dette er et aktuelt marked, også lengst nord i Norge. 

– Hva er status for det grønne skiftet i Finnmark? 

– Det er i gang. Her er det eksempelvis elektrifisering av Melkøya og Goliat, mens elbilene dominerer bilsalget. Elbileiere har tilgang på en godt utbygget infrastruktur, med flere hurtigladere på både små og store steder.   

Krigen skaper krise

Pedersen forteller at i Sør-Varanger og Kirkenes gjør krigen i Ukraina at forholdene er nokså annerledes enn i resten av Finnmark.  

– Her er det medlemsbedrifter som har utført mye arbeid for russiske kunder. På grunn av den politiske situasjonen får de ikke betaling.  

Ønsker nasjonal kampanje

– Hvordan er ressurssituasjonen med tanke på det store behovet bedriftene i Vest-Finnmark har for fagfolk? 

– I hele Finnmark er det mangel på fagfolk. Mange sliter virkelig med å få tak i arbeidskraft. Eksempelvis har en medlemsbedrift i Kautokeino lenge prøvd å ansette både montører og lærlinger, uten å lykkes.  

– Samtidig krymper årskullene som kommer ut fra VG2?  

– Vi er bekymret for denne utviklingen. I fjor var det 61 søkere til læreplasser. I år er det redusert til 43. Dette tilsvarer en hel skoleklasse.  

– Hva gjør Nelfo Finnmark for å møte denne utfordringen? 

– Vi må bli flinkere til å vise frem bransjen, slik Gagama Elektro gjør i Hammerfest. I møtet med ungdommene markedsfører selskapet tilhørighet og stolthet. 

– Dette er både bra og viktig. Utfordringen i Finnmark er at de unge må reise ut av fylket for å utdanne seg. Da er det lett at de bosetter seg der, også etter endt utdanning. Med en sterkere tilhørighet til Finnmark, er det kanskje en større mulighet for at de kommer tilbake. Slike elever kan også bli gode ambassadører for hjemstedet sitt. 

– Mangelen på fagfolk gjelder for hele landet. Her ønsker vi en nasjonal kampanje.