– Energipolitikk, fornybarspørsmål og krav til bærekraft er viktige saker for Nelfo. Klimakrisen forsvinner ikke selv om strømprisene øker. Ambisjonene om økt elektrifisering og satsing på grønn industri kan fort bli et politisk mageplask. Her står Norge overfor store markedsmessige og politiske utfordringer. Det blir spennende å se hva Energikommisjonen kommer frem til senere i høst. De har en formidabel oppgave.

– For å spare penger trappes statlige prosjekter ned. I privatmarkedet blir stadig færre byggeprosjekter satt i gang. Renteøkningene påvirker viljen til å investere i eiendom. Det blir mange tøffe tak, både i det private og offentlige markedet. Det betydelige potensialet i energieffektivisering kan kompensere for mye av denne utviklingen. Dette krever blant annet lokal strømproduksjon. Her er det altfor mange bedrifter som nøler med å gå inn i solenergimarkedet. At det er inntil ett års ventetid på å få installert solcelleanlegg i boliger, viser hvor stort dette markedet er. 

– Innleieforbudet og -restriksjonene regjeringen har innført, gjør det vanskelig for selskaper å skaffe kompetansen de trenger. Nelfo sine argumenter for å fjerne restriksjonene er ikke hørt. Frykten er at dette også blir innført i flere geografiske områder. Arbeidet inn mot regjeringen i denne saken fortsetter.  

– Nelfo har fått gjennomslag for økt Enova-støtte til solcelleanlegg, inkludert en åpning for støtte til borettslag og sameier. Samtidig er elavgiften på egenprodusert strøm fjernet. Dessuten kommer det et eget punkt om energieffektivisering i statsbudsjettet for 2023.   

Tid for omstilling

– Det er tid for omstilling og innovasjon for å håndtere høye strømpriser. Strømstøtte til husholdninger og næringsliv skal ikke kun opprettholde forbruket. Det må i minst like stor grad bli redusert. Dette er ikke tiden for økt energinasjonalisme. At Norge er en del av det europeiske skjebnefellesskapet er krigen i Ukraina en påminnelse om.