Dette er konklusjonen i en fersk forskningsrapport fra forskningssenteret FME ZEN. Studien tar utgangspunkt i åtte bygninger, som både er kontorbygg, skoler, lagre og en idrettshall. Undersøkelsene er gjort i samarbeid mellom Sintef, GK og NVE. 

Forskerne fastslår at selv om sentrale driftsanlegg og andre styringssystemer i stor grad er tatt i bruk i norske yrkesbygg, er det få bygninger som er klargjort for å styre energibruken basert på eksterne signaler. Dette kan eksempelvis være prissignaler og signaler fra nettleverandører. 

Rapporten fastslår at lønnsomheten må øke for å få byggeierne til å satse på energifleksibilitet. Det finnes ikke hyllevare for automatisk styring av energibruk i bygg. Store investeringskostnader er den største barrieren for å gjøre byggene smartere. 

Gulrot eller pisk

Forskerne ser for seg at nettselskapene kan gi prisavslag til store strømbrukere, om de reduserer strømbruken i topplastperioden. Alternativt kan strømmen gjøres mye dyrere i de travleste timene. Nettselskapene har avtaler der industribedrifter får prisfordeler for å koble ut enkelte laster i bestemte perioder. Tilsvarende tekniske løsninger blir også testet for andre typer bygninger. 

FME ZEN viderefører arbeidet med å utvikle teknologi og løsninger som muliggjør fleksibel styring, og omfordeling av strømforbruket i og mellom bygninger. Ifølge forskningssenteret er dette helt nødvendig for å nå målet om nullutslippsområder.