Han har vært prosjektleder for den nye lysplanen, som fikk Norsk Lyspris i 2020, og ble endelig vedtatt i oktober i fjor.  

– Hovedmotivasjonen for å starte denne prosessen i 2019, var at vi da startet arbeidet med å skifte 27 000 gamle lyspunkter med LED. I den neste tiårsperioden er det bevilget 100 millioner kroner til dette. Da trenger vi gode tekniske retningslinjer for gatelys, lysforurensning og hvilke bygg som skal belyses.  

Strengere krav til lysstyrke

– Det var på høy tid å få en ny lysplan på plass. I den gamle var de tekniske retningslinjene utdatert. Foreløpig har vi ikke rukket å sette i gang så mye i henhold til den nye planen. Budsjettet var klart først i februar i år.  

– Vi arbeider også med nye retningslinjer for skilt og logoer på butikklokaler. Blant annet blir det vurdert om det skal stilles strengere krav om intensiteten på skiltene.  

– Belysningen skal vurderes i henhold til belysningsnormen i hvert lysprosjekt. Her kreves det dimming på alle nye anlegg. På kveld og natt skal lyset kunne dimmes 40-50 prosent. For gatebelysningen planlegger vi mer sensorstyring. Eksempelvis er det aktuelt å styre lyset etter om det er klarvær eller regn.  

Nyansatt lysrådgiver

Med lysplanen på plass overlater Petersen stafettpinnen til Eirin Berg, nyansatt belysningsrådgiver i Stavanger kommune. Med utgangspunkt i den nye lysplanen er hun i gang med å få en belysningsnorm på plass.  

– Hvordan vil den nye lysplanen påvirke rollen til elinstallatørene? Hvilke krav må de oppfylle? 

– Vi har en driftsavtale med Lyse Lux. Elinstallatørene må prosjektere i henhold til denne og kriteriene til selskapet. Dessuten må de levere i henhold til den kommende lysnormen, være oppdaterte på NEK 400, NEK 600, normene til Statens vegvesen, aktuelle standarder fra Norsk Standard og ha kompetanse på blant annet styringssystemer, armaturer, drivere, optikk og fargegjengivelsestemperatur.  

– Samtidig må anleggene i størst mulig grad unngå strølys og lysforurensning. Lyse Lux skal sørge for at elinstallatørene leverer 100 prosent i henhold til teknikk- og dokumentasjonskrav. 

Lang ønskeliste

Berg har en lang liste med forslag og ønsker om lyssetting i Stavanger sentrum.  

– Vi kommer nok ikke til å lyssette alle disse byggene. De som blir prioritert har historisk eller kulturell verdi. Heller ikke broer blir lyssatt, med mindre det kan gjøres veldig nennsomt. Det er svært vanskelig å lyssette slike uten å skape lysforurensning.  

Løpende oppdatering

– Det er også utfordrende at det ikke er noen hjemmel i norsk lovgiving for at kommunene kan regulere privat belysning. Ønsker private boligeiere å lyssette hele hagen sin, kan ikke kommunen nekte dem det. Med mindre et område kun har offentlige bygg, er det vanskelig å få til et helhetlig uttrykk.  

– Den nye lysplanen gjelder frem til 2030. Vil den endres om det skjer store endringer på belysningsområdet? 

– Det er umulighet å ha et slikt dokument i 10-15 år. Siden 2005 har det vært en stor utvikling både teknologisk og på andre områder.  

– Lysplanen er et viktig innspilldokument til belysningsnormen. Vi arbeider med en handlingsplan og tekniske retningslinjer, som nok må oppdateres kontinuerlig. Det tar vi inn i vår belysningsnorm. Det blir stadig større oppmerksomhet på lyset sin påvirkning på mennesker og naturen. Lokalpolitikerne i Stavanger er svært opptatt av lysforurensning. Her er det et politisk vedtak om at vi skal være en foregangsby. Det er et godt fundament å bygge arbeidet på.