– Her kan tavlerom være en svært utrygg arbeidsplass, med fare for alvorlige personskader, store materielle skader og langvarig og kostbar driftsstans. 

Skjerpede krav

– Derfor er det bra at det er kommet krav i NEK 400:2022 om vurdering og eventuell iverksettelse av tiltak for å redusere lysbueenergien og begrense skadeomfanget. Installasjonsstandarden beskriver at elektriske fordelingstavler skal utformes og monteres slik at personer, så lang det er praktisk mulig, er beskyttet mot interne lysbuer ved betjening. Det skal også tas hensyn til behovet for å beskytte selve tavlen, og gjennomføre spesielle tiltak om avbrudd i strømforsyningen kan ha livstruende eller andre uakseptable konsekvenser. 

Må ta ansvar

– Med tanke på anleggs­eierne sitt ansvar for egne tavleanlegg og sikkerheten for elektropersonell, er det viktig at elektrobransjen tar de nye beskyttelseskravene på alvor i nye installasjoner. 

– Anleggseiere må ha et bevisst forhold til risikonivået og sikkerhetsbehovet i egne tavleanlegg. Som spesialister må rådgivende ingeniører, elinstallatører og tavleprodusenter ivareta sikkerhetsbehovet ved å kartlegge lysbuerisikoen, samle informasjon om anlegget og eventuelt gjennomføre tiltak. 

– Å beregne hendelsesenergien med Febdok kan være et nødvendig grunnlag i vurderingsprosessen. Når det kun utføres en funksjonsbeskrivelse av anlegget, kan det alternativt spesifiseres en ønsket maksimal hendelsesenergi i tavlen. Om slike spesifikasjoner ikke foreligger, må elinstallatøren i samarbeid med tavleprodusenten gjennomføre nødvendig risikovurdering og lysbueberegning for å velge beskyttelsestiltak som oppfyller kundens behov og kravene i NEK 400. Enkelte tavlesystem har også konfiguratorer som ivaretar beregning av hendelsesenergien i prosjekteringsprosessen. På denne måten kan det gjennomføres skadebegrensende tiltak som passer i hver enkel installasjon.  

Flere tiltak

Nybakk fremhever at det er flere tiltak som kan beskytte mot konsekvensen av en lysbue.  

– Eksempelvis kan hendelsesenergien i tavlen reduseres med et forankoblet strømbegrensende overstrømsvern, som reduserer kortslutningsnivået. En annen løsning er å redusere utkoblingstiden ved en eventuell lysbuekortslutning. Dette gjøres med å stille momentanutløseren lavt nok for å detektere lysbuestrømmen. Dette kan være utfordrende med tanke på selektiviteten i anlegget.  

– I en betjeningssituasjon er det en bedre løsning å koble inn en vedlikeholds-funksjon som kan være tilgjengelig i overstrømsvernet. Dette gir raskere utkobling enn momentanutløseren, men selektiviteten vil opphøre inntil funksjonen kobles ut igjen når servicen eller vedlikeholdet er gjennomført. Tilsvarende momentanutkobling kan oppnås med å installere en lysbuevakt med optiske følere, som sørger for hurtig utkoblingssignal til tross for lav lysbue­strøm. En lysbuevakt er alltid «på», og selektiviteten i anlegget blir opprettholdt i alle driftsforhold. 

– I anlegg med et høyt kortslutningsnivå som krever ekstra høy beskyttelse, bør det installeres en lysbuevakt med en slukkeenhet (AQD) for å unngå den ødeleggende kraften til lysbuen. Tavler med god seksjonering (form), som også et testet for å tåle lysbuer, vil øke sikkerheten ytterligere både for personer og materiell. 

Bedre prosjektering og holdningsendringer

– Vi håper skjerpede beskyttelseskrav, rutiner for risikovurdering og verktøy for lysbueberegning vil bidra til bedre prosjektering og holdningsendring ved bruk og betjening av fordelingsanlegg. Tavlene må dessuten merkes med skilt som viser beregnet hendelsesenergi ved betjeningsavstand, PPE-kategori for verneutstyr og sikkerhetsavstand for øvrig personell.