For ti år siden var CO2-utslippet fra fergedriften på riksvegene i Norge på 300 000 tonn. Statens vegvesen sin prognose for 2025 er på 149 000 tonn. Halveringen har skjedd samtidig som trafikken og størrelsen på, og antall ferger og avganger er økt. For tiden er nesten 90 elektriske ferger i trafikk i Norge, inkludert fylkesvegsambandene. I hele verden er det rundt 270 elektriske ferger, og 1 000 fartøy som drives med batterier. 

Utstillingsvindu

– Ambisjonen med utlysingen av kontrakten for sambandet Lavik-Oppedal var at en av fergene skulle bli et utstillingsvindu for fremtidens energi- og miljøvennlige ferger. Derfor ble energibruk, klimautslipp og innovasjon vektlagt i tillegg til pris, sier Edvard Sandvik, fagdirektør for klima og bærekraft i Statens vegvesen. 

– Som vinner av konkurransen bestemte vi oss for å ta utfordringen og tenke nytt. Erfaringene med Ampere viser at det lønner seg å investere i elektrisk fergedrift. Både for miljøet og samfunnet med at det skapes nye arbeidsplasser i maritim næring, og fordi elektrisitet på sikt er billigere enn diesel, sier adm. direktør Heidi Wolden i Norled. 

– Nesten halvparten av vår flåte driftes med nullutslipp. Vi arbeider for at det skal bli enda flere. 

Stilte krav til rederiene

Sandvik fremhever at det grønne skiftet i fergenæringen er et resultat av at staten bruker sin innkjøpsmakt, samtidig som rederiene, utstyrsleverandører og store deler av den maritime bransjen har tatt utfordringen og vært innovative. 

– Vi er stolte av hvordan vi sammen med Norled klarte å sette i gang utviklingen. Kombinasjonen av offentlige innkjøp, ny teknologi og næringsutvikling er det grønne skiftet på sitt beste. 

– Overgangen til elektriske fartøy har også skapt store ringvirkninger på land, med etablering av selskaper og milliardeksport fra norsk maritim industri. 

Verdens første utslippsfrie bulkskip

Også Berge Rederi er opptatt av det grønne skiftet. De bygger verdens første utslippsfrie bulkskip. Med en batteripakke på 23,5 MWh og rotorseil skal det frakte kalkmarmor fra Brønnøy Kalk i Brønnøysund til Omya Hustadmarmor i Elnesvågen utenfor Molde. Dette er nesten 30 ganger lengre enn den lengste utslippsfrie fergestrekningen i Norge.  

Sammenlignet med et tradisjonelt dieselskip skal nybygget redusere CO2- og NOx-utslippet med henholdsvis 9 000 og 200 tonn per år. Støtten til skipet fra Enova og NOx-fondet er til sammen på 270 millioner kroner. 

– Den offentlige støtten er viktig for å bygge fartøyet. Vi kan ikke ta et slikt løft alene, sier Magne Berge, medeier og operatør for Berge Rederi.  

– Vårt langsiktige mål er å bli karbonnøytrale, sier logistikkdirektør Geir Teistklub i Omya Hustadmarmor.  

– Dette krever utslippsreduksjon i alle deler av verdikjeden. Godt samarbeid mellom oss, Berge Rederi, Grønt Skipsfartsprograms Servicekontor og myndigheter har gitt resultater. 

Eivind Dale, som har ledet Grønt Skipsfartsprograms Servicekontor for grønn flåtefornyelse, fastslår at skipet er en gamechanger.   

– Mens elektriske ferger, som i stor grad har banet veg for utslippsfri sjøtransport seiler begrensede avstander, gir teknologien og løsningene i nybygget til Berge Rederi nye muligheter.