Til elektrisk tjeneste
Som dataelektroniker i Cyberforsvaret bidrar Jon Benjamin Jong Moon Håvie til å bygge et trygt forsvar av Norge.
Dataelektroniker Jon Benjamin Jong Moon Håvie arbeider med å sikre og vedlikeholde Forsvaret sine kommunikasjons- og IKT-systemer Foto: Forsvaret/Privat
– Det er veldig meningsfylt å arbeide for noe som er større enn seg selv, sier 22-åringen.
Sikkerhetssituasjonen i Norge er mer spent enn på lenge. At Russland invaderte Ukraina i februar 2022, skapte en ny sikkerhetspolitisk hverdag både i Norge og resten av Europa.
I mars i år deltok mer enn 20 000 soldater fra 13 allierte land i NATO-øvelsen Nordic Response i Nord-Norge. Her trente allierte styrker sammen på å forsvare Norden.
Blant disse var Håvie. Han har brukt interessen for elektrofag til å gjøre karriere i Forsvaret. For tiden arbeider han i Bardufoss som CIS-lagfører i Cyberforsvaret, som betyr at han er systemadministrator for flere forsvarssystemer i sin avdeling.
– Vi drifter, vedlikeholder og sikrer systemer og plattformer. På NATO-øvelsen sørget vi for at kommunikasjonen fungerte, slik at de som var på øvelse kunne snakke med ledelsen.
Givende
Cyberforsvaret skal etablere, drifte og beskytte Forsvaret sine IKT-systemer og kommunikasjonsinfrastruktur. Selv om Håvie administrerer en rekke systemer, består mye av hverdagen av praktisk arbeid. Dette gjelder alt fra å skjøte fiber og trekke kabler, til vedlikehold og reparasjon av aggregater og radioenheter.
– Tanken på at dette er med på å trygge innbyggerne i Norge, er en stor motivasjonsfaktor. For meg handler det om at det vi gjør er noe som er større enn oss selv. Å få bidra med noe som hjelper å bygge Norges sikkerhet er utrolig givende.
– Arbeidshverdagen er fylt av spenning, variasjon og nye utfordringer. Dette kan være alt fra å ta helikopter for å gjøre en jobb, til å kjøre snøscooter opp på fjelltopper for å vedlikeholde radiolinjestasjoner.
«Alle» får fast jobb
Håvie tok dataelektronikk på videregående, før han ble fristet til å ta læretiden i Forsvaret. Den ble kombinert med førstegangstjeneste, slik at han i løpet av 2,5 år både hadde fullført verneplikten og et fagbrev. I november i fjor ble han også uteksaminert fra befalsskolen.
– Årlig tar Forsvaret inn rundt 500 lærlinger i yrkesfag. Omtrent alle som gjør en god jobb i lærlingetiden får fast jobb. Dessuten er det gode muligheter for å ta videreutdanning, sier lærlingeansvarlig Anne Otneim i Cyberforsvaret.
Privilegert
Etter «vendepunktet» med invasjonen i Ukraina, er Håvie enda mer motivert for å arbeide i Forsvaret.
– Jeg føler meg privilegert som får lov til å være med på å bygge forsvaret av Norge.