– Lønnstyveri er det mest kritiske problemet. Ofte er dette kombinert med trusler og vold.

– 1. januar 2022 fikk Norge en lov mot lønnstyveri. Ifølge nrk.no blir 90 prosent av disse sakene henlagt av politiet. Blir noen dømt for slike lovbrudd i Norge?

– Én arbeidsgiver er dømt. Det burde vært flere. Jeg tror det er vanskelig for politiet å bevise at lønnstyveriet er skjedd med forsett og i vinnings hensikt. Slike saker krever beviser for menneskehandel eller tvangsarbeid, som eksempelvis i Lime-saken. Her er straffenivået høyt. Det gir svært strenge beviskrav, som gjør det ressurskrevende å etterforske. Stortinget bør vurdere å innføre et forbud mot grov utnytting i arbeidslivet, en slags «menneskehandel light».

– Det er eksempler på at arbeidsgivere begår gjentatte avvik, uten at det får særlige konsekvenser. Spørsmålet er om dette kun er avvik, eller om slike gjentakelser bør være kriminelt.

Starter på nytt etter konkurs

Mamen fremhever at det også virker kompliserende når myndighetene krever at offentlige etater skal arbeide ressursøkonomisk med disse sakene.

– Resultatet er at etatene krever de useriøse selskapene slått konkurs, fremfor å anmelde. Etter en konkurs er det ofte ikke noe å hente. Boet er tømt med overføring til private kontoer, gjerne i andre land. Så starter de på nytt. Enten i eget navn eller med stråpersoner. Ofte stikker slike arbeidsgivere av til utlandet når det begynner å brenne under føttene på dem. Det var nylig en sak der det var berammet rettssak. Her har arbeidsgiveren gjort seg utilgjengelig for norsk politi.

– Det er også mange eksempler på at selskaper bruker stråpersoner som daglige ledere, og sender inn fiktive regnskaper. Når de søker om kreditt hos leverandører, får de innvilget dette med bakgrunn i falske tall. Disse aktørene har skjønt at Brønnøysundregistrene ikke kontrollerer opplysningene som blir sendt inn. Her har de funnet et hull i det norske systemet. Det må tettes.

Lokker flyktninger inn i kriminalitet

– Rundt 72 000 flyktninger fra Ukraina har kommet til Norge etter den russiske invasjonen i februar 2022. Er de ekstra sårbare i arbeidsmarked?

– Helt klart. I fjor hadde vi fire slike saker. Jeg frykter at det her er en underrapportering. Ukrainerne vil gjerne fort i arbeid, enten for å sende penger til familien, eller spare til gjenoppbygging av ødelagte hjem. Dette gjør det lett for kriminelle å verve dem. Det har blant annet skjedd ved asylmottakene. Samtidig er det grov utnyttelse, eksempelvis med prostitusjon og arbeid i landbruket. Vi ser også stadig fiktive jobbannonser rettet mot personer fra Ukraina, og andre tidligere sovjetrepublikker. Blant annet har det vært annonsert jobber i fiskeribedrifter i Oslo, som ikke finnes. Slik blir de lokket inn i kriminalitet.

Rammede blir stående alene

– Hvorfor er det så vanskelig å bekjempe arbeidslivskriminalitet, og dømme flere kriminelle arbeidsgivere?

– De ansatte har ofte informasjon om de kriminelle nettverkene. For å fortelle om dette må de føle seg trygge, som politiet ikke kan hjelpe dem med. De får heller ikke hjelp til å få pengene de har krav på. Dette er tunge prosesser, som kan ta år. Her er de alene, samtidig som de mangler penger til mat og bolig. Politiet må få adgang til å sikre verdier, slik at ansatte får det de har krav på. Staten bør få ansvaret for at de får lønn. Politiet må også kunne ivareta ansatte, og gi dem trygghet. Dette er viktig med tanke på at disse arbeidsgiverne ofte har voldspotensial.

– Ofrene for slik kriminalitet må få fri rettshjelp. Ideelle organisasjoner og Fairplay Bygg Oslo og omegn bør få statlig støtte for å kunne hjelpe dem som blir rammet. Kommunene bør også bidra med mer støtte, og samarbeide for å bekjempe den groveste arbeidslivskriminaliteten. I år har Oslo kommune kuttet støtten til Fairplaybygg Oslo og omegn med 600 000 kroner. Det er mye penger for oss.

Mamen mener dessuten at næringslivet kan engasjere seg mer.

– Blant støttemedlemmene våre savner vi de store i byggenæringen. Samtidig må solidaransvaret i kontraktkjeden utvides. Seriøsitetskravene må gjelde alle, ikke kun offentlige aktører.

Politiet skal bekjempe kriminalitet

– Økokrim har kommet med forslag for å stoppe useriøse selskaper, blant annet konfiskering av byggestillaser. Hva synes du om dette?

– Dette vil nok legge mer ansvar på Arbeidstilsynet. Det må være politiet sin jobb å bekjempe kriminaliteten. Samtidig må flere saker anmeldes. Arbeidstilsynet må ikke få forstyrret tilsynsrollen de har. Jeg har liten tro på å konfiskere byggestillaser. Å demontere et slikt kan ta et par uker. Et annet spørsmål er hvor de skal lagres. Dette er kanskje ikke det mest effektive virkemidlet.

– Bransjen blir ikke kvitt dette problemet før prosjekt- og byggeiere setter strengere krav til entreprenørene de inngår kontrakter med. Når prosjekteier er en offentlig etat, må kravene være ekstra strenge. Samtidig må politiet ha høyere prioritet på a-krimsaker.