Han var en av innlederne på et frokostmøte i Oslo, der den norske kraftbalansen ble diskutert. Her var det rundt 800 deltakere, både fysisk og med strømming.   

Raskere effekt

Ifølge Energikommisjonen kan energisparing og energieffektivisering i bygg gi raskere effekt enn ny, storskala kraftproduksjon. NVE har beregnet at et potensial på 12-24 TWh ikke blir realisert med dagens virkemidler.   

Strandskog fastslo at det er på tide å se på alternativene til videre kraftutbygging.  

– Et kraftunderskudd om få år kan skape store vanskeligheter, både med tanke på klimautslipp og grønn verdiskaping. Energieffektivisering og lokal kraftproduksjon er helt nødvendig for å løse dette.   

– Enova har fått marsjordre fra regjeringen om å bidra. Spørsmålet er om førstnevnte lytter til politikerne og fagmiljøene. Enova støtter energioppgradering i næringsbygg og flerboliger. Det er skuffende at dette ikke gjelder enkelthusholdninger. Enova vil energimerke flere bygg, og knytte ordningen opp mot EUs taksonomi. Samtidig skal TEK tilpasses rehabilitering i eksisterende bygg. Selv om få er uenige i disse forslagene, vil det neppe bidra til å løse problemene.  

For tidkrevende

– Å gjennomgå energimerkingen krever EU-prosesser. Det tar tid. Å oppdatere TEK-en vil sannsynligvis ta flere år. Dessuten må markedet ha tid til å respondere på tiltakene. Det skjer heller ikke over natten. Forslagene til Enova vil aldri bidra til at det går fort nok. Konsekvensene er at Norge fortsatt vil ha et betydelig kraftunderskudd, med store samfunns­økonomiske kostnader. Gevinsten kunne ha vært økt forsyningssikkerhet, reduserte nettkostnader, færre naturinngrep og økt tilrettelegging for grønn industri. Hvorfor har ikke dette vært en del av Enova sin helhetlige vurdering, spurte Strandskog.   

Større bredde

– Enova må øke og få større bredde i støtteordningene. Politikerne må gi klar beskjed om at morgendagens kraftbalanse må prioriteres høyt. Det de hittil har gjort holder ikke.   

Tiltak er på gang

Møtet ble avsluttet med en kort debatt mellom statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad i Klima- og miljødepartementet, Bård Ludvig Thorheim, medlem i Energi- og miljøkomiteen fra Høyre, og Birgit Oline Kjerstad, medlem i energi- og miljøkomiteen fra SV.   

Sjoner Syrstad fortalte at regjeringen har presisert mandatet til Enova om at de må gi mer til energieffektivisering.   

– For å øke tempoet i dette markedet får borettslag og sameier kartleggingsstøtte. Her skal det brukes 500 millioner kroner. Energimerkeordningen blir også revidert. Den er ikke helt tilpasset tiltakene som diskuteres.   

– Måldiskusjonen er viktig. Målene må være enklere å ettergå. Vi ønsker å belønne ut fra effekten av tiltakene.  

Også Kjerstad etterlyste mål som kan ettergås.   

– Støtten til husholdningene skal treffe godt, og være enkle å bruke. Den må holdes opp mot strømstøtten som ble gitt i fjor. Ekstra støtte til lavinntektshusholdninger blir trolig lettere å få gjennom nå.   

Thorheim mente regjeringen burde brukt energikrisen til å få fart på energi­effektiviseringen.  

– Dette er det støtte for både politisk og i befolkningen. Enova må brukes kraftig. Ikke kun støtte innovative tiltak. Barrierene må fjernes, slik at det er enkelt å få utbetalt støtte. Dessuten må strømstøtteordningen vris over på støttetiltak, slik at husholdningene er rustet for varierende strømpriser.