– Ny forskning viser at stadig flere menn bruker kokain. I aldersgruppen 20-40 år er forbruket i perioden 2020-2022 økt fra tre til seks prosent. Dessuten er bruken av forbudte rusmidler mer utbredt blant folk som har et høyt alkoholforbruk. Samtidig er det en høyere andel håndverkere enn gjennomsnittet som bruker stoff som kokain, ecstasy/MDMA og amfetamin.   

– Unge tar vanen med å bruke kokain med seg inn i arbeidslivet. Ser vi på sammenhengen mellom unge gutter og håndverkere, er elektrobransjen litt mer utsatt enn andre. Det er ikke kun helsen til den enkelte som blir berørt. I verste fall kan dette gå ut over arbeidsmiljøet og sikkerheten på arbeidsplassen, som igjen kan føre til ulykker.  

Lederansvar

– Kokain påvirker kognitive funksjoner, beslutningstaking og reaksjonsevne, som er avgjørende for sikkerheten på arbeidsplassen. Med tanke på at elektroarbeid krever nøyaktighet og konsentrasjon kan påvirkning av disse faktorene føre til farlige situasjoner. For å sikre et godt arbeidsmiljø, høy sikkerhet og god produktivitet må ledere ta tak i denne problematikken.   

– Her bør selskapene ha retningslinjer og tiltak som adresserer problemet. Dette kan være informasjonskampanjer, støtteordninger og tydelig kommunisere selskapet sin holdning til narkotikabruk. For å lykkes med å stoppe rusmisbruk må utdanningsinstitusjoner, bransjeorganisasjoner og andre relevante parter, som eksempelvis Akan og bedriftshelsetjenesten, samarbeide.   

– Både helsevesenet og arbeidsgivere må ta ansvar for å håndtere utfordringene med rusmisbruk og avhengighet i arbeidslivet. Med å være aktiv, støttende og tydelig i tilnærmingen kan det skapes en tryggere arbeidsplass, samtidig som de ansatte får støtte til å utvikle seg personlig og faglig. Dette er nødvendig for å skape en ansvarlig og omsorgsfull bransje. 

Økt risiko for ulykker og skader

Remo fremhever at de som bruker kokain kan overvurdere egne evner, og med nedsatt dømmekraft ta skadelige valg. 

– Dette er spesielt farlig i elektrobransjen, der presisjon og oppmerksomhet er viktig. Rusmidlet kan være en underliggende årsak til ulykker og skader.    

– Endringer i personlighet, som aggressivitet og paranoia er andre virkninger. Dette kan igjen skape konflikter og et dårligere arbeidsmiljø. Slike endringer må fanges opp. Her er Akan og bedriftshelsetjenesten gode samarbeidspartnere.    

– Selv om kokainbruk kan gi kortvarig økt energi og våkenhet, fører det over tid til utfordringer med produktivitet og nedsatt kvalitet på arbeidet. Dette kan skade både omdømmet og økonomien til selskapene.  

Kriminelt

– Mange elinstallatører utfører arbeid som krever plettfri vandel. Konsekvensen av at montører her bruker kokain kan være at selskapene både mister kontrakter, og får dårlig omdømme. Dessuten er det kriminelt å kjøpe og bruke ulovlige stoffer.   

– Kokainbruk kan ha alvorlige konsekvenser for den psykiske helsen, inkludert avhengighet, depresjon og angst. Her er det viktig å være klar over sammenhengen mellom mental helse og arbeidsprestasjon. Akan og bedriftshelsetjenesten gir råd om hvordan selskapene kan arbeide med denne problemstillingen, sier Remo, som fremhever at en god rusmiddelpolicy som er kjent for alle ansatte kan bidra til å forebygge rusutfordringer.