Han viser til konsulentselskapet Afry sin rapport ”Infrastruktur for elektrisk transport: Hvilket ansvar skal nettselskapene ha?”. Rapporten, som er laget på bestilling fra Nelfo, EFO og Bellona, ble lagt frem på Arendalsuka. 

– Rapporten ser på nettselskapene sin evne, vilje og motivasjon for å bidra til å oppfylle klimamålene, sier Strandskog.  

– Nettselskapene sin rolle i forhold til de internasjonale forpliktelsene Norge har, må vurderes. Landet er i den heldige situasjon at det ikke er så mange områder det må kuttes utslipp i. På transportområdet kan vi bidra. Målsettingen til Stortinget er at alle nye personbiler, lette varebiler og bybusser skal være utslippsfrie i 2025. Fem år senere skal all tyngre transport være utslippsfri.  

– Selv om det på det maritime området er installert mye landstrøm, er det fortsatt et stort potensial her. Det totale energibehovet for å legge om til elektrisk transport er beregnet til 5 TWh.  

Få kraften dit behovet er

Strandskog fremhever at den reelle utfordringen med å elektrifisere dette området er å få distribuert kraften dit behovet er.  

– Spørsmålet er om nettselskapene får dette til, og har motivasjonen. Er det en utfordring å levere nødvendig kapasitet, og hva kan eventuelt gjøres for å rette på dette? Mange av utfordringene er regulatoriske. 

– Nettselskapene må få klare økonomiske insentiver. Regelverket legger i større grad til rette for lønnsomhet, enn samfunnsoppdraget nettselskapene skal utføre. Samtidig er det et krav at de skal være samfunnsnyttige. De må bidra til å oppfylle de politiske ambisjonene.  

Kritisk blikk på effekt-tariff og anleggsbidrag

– Rapporten viser at det her er betydelige gap, spesielt når det gjelder prosjekter på land. Selv om mange markedsaktører har høye ambisjoner om å gå inn i dette markedet, lurer de på om de skal våge å investere. Anleggsbidraget kan fort bli for høyt til at kundene til nettselskapene har råd til å investere. Flere installatører holder seg nok unna fordi anleggsbidraget gjør det for dyrt. Effekt-tariffen er også et problem, i tillegg til hva det koster å investere i infrastruktur.  

– Samtidig som det er greit at dette er markedsstyrt, må aktørene samarbeide med monopolene, som nettselskapene er. Noen av disse har en tariff som gjør det lønnsomt og nyttig for kundene. Andre kjører på med skyhøye tariffer. Fra januar 2022 skal tariffen ifølge NVE være kostnadsnyttig. Problemet er at de er veldig vage på hvem dette gjelder for. 

– Politikerdebatten vi gjennomførte på Arendalsuka var en viktig del av diskusjonen Nelfo vil skape om disse utfordringene. Vi ønsker konstruktive løsninger. Blant annet må inntektsgrunnlaget vurderes. Hvilke insentiver gir det nettselskapene for å delta i det grønne skiftet?  

Ønsker samarbeid

Strandskog understreker at Nelfo vil spille på lag med nettselskapene.  

– Vi kommer ikke i mål med å skjelle dem ut. Det er bedre å finne de gode løsningene sammen.  

– Selv om dette nok har kommet litt som julekvelden på kjerringa, tror jeg nettselskapene ser utfordringene rapporten peker på. De ser nok også mulighetene. Med store volumer på dette området vil de tjene godt.  

– Blant de rundt 100 nettselskapene i Norge er det mange små. De minste finnes langs kysten eller på mindre steder inne i landet. Med et lite kundegrunnlag har de ikke samme mulighetene som de 10-20 største selskapene, som har rundt 80 prosent av markedet. Derfor er det kanskje behov for en annen struktur på nettselskapene.  

For dårlig laderdekning

Strandskog fastslår at omleggingen av transportområdet har et enormt potensial. 

– Hjemmelader-markedet for elbiler kommer i tillegg. Med tanke på at alle nye biler skal være elektriske innen 2025, er laderdekningen for dårlig.  

– Derfor må debatten også dreie seg om hvordan vi kan unngå et ladekaos, som kveler hele utviklingen. Dette må løses kjapt. Politikerne kan glemme klimamålene om de ikke får løst denne flaskehalsen.