Seniorøkonom Tyra Merker fra Samfunnsøkonomisk Analyse forklarte at med utgangspunkt i alder, type, størrelse, fjern- og nærvarmebruk og klimasone blir hver bolig definert inn i en gruppe.   

– Her får husholdningene strømstøtte ut fra et forhåndsbestemt forbruk, basert på gjennomsnittlig historisk forbruk blant lignende boliger.   

– Dette er en forenkling sammenlignet med dagens ordning. Det er nok å beregne støtten pr boliggruppe. Ikke for hver enkelt bolig, som i dag. Modellen vil ikke gi en betydelig endring i offentlige utgifter, sammenlignet med en videreføring av dagens satser.   

– Ordningen vil også gi en dynamisk effekt i form av lavere utgifter til strømstøtte på sikt. Samtidig vil den fungere godt som en forsikringsordning for husholdningene, slik intensjonen var da ordningen først ble innført.  

Kan forsvinne med et pennestrøk

Statssekretær Elisabet Sæther i Energidepartementet bekreftet at strømstøtten blir videreført.   

– Vi legger ikke opp til endringer i 2025. Samtidig er det viktig å understreke at ordningen er midlertidig.  

Energipolitisk rådgiver Linda Ørstavik Öberg i Huseierne frykter at støtten skal forsvinne med et pennestrøk.  

– Dagens opplegg kan ikke fortsette. Samtidig som den er fredet ut 2025, hørte vi statssekretæren understreke at den er midlertidig. Vi har hele tiden ønsket en ordning basert på snittberegning.   

Bård Folke Fredriksen, leder i NBBL, vil ha mer insentiv for energieffektivisering.   

– Dagens ordning er hakket for god. Vi burde bruke noen av milliardene som blir brukt her på energieffektivisering.   

Daglig leder Rolf Iver Mytting Hagemoen i Varmepumpeforeningen fortalte at varmepumpesalget øker med høye strømpriser. Etter en topp i 2021/22, er salget redusert med 50 prosent. Selv om det var bra at regjeringen tok grep høsten 2021, er innretningen på strømstøtten litt for god.  

Næringspolitisk direktør Dag Tore Seierstad i Solenergiklyngen fastslo at ordningen er forbruksdrivende, og at salget av solenergi er redusert.   

– Det må komme en forbruksdemping. I dag får husholdningene signal om at de ikke trenger å tenke på strømforbruket og prisene. Forslaget fra Samfunnsøkonomisk Analyse er veldig bra. Vi tror det er viktig at regjeringen lytter til bredden i denne alliansen.  

Samarbeid viktig nøkkel

– Offentlig-privat samarbeid er viktig for videreutviklingen, sa Anne Kristine Linnestad, Høyre sin digitaliseringspolitiske talsperson på Stortinget.  

Mens Rune Støstad, Arbeiderpartiet sin næringspolitiske talsperson på Stortinget, mente det kan være greit å være litt bakpå om dette kommer ut med noe med god kvalitet, var Linnestad mer utålmodig. Hun etterlyste digitaliseringsstrategien regjering har varslet. 

– Da vi var i regjering utarbeidet vi en digitaliseringsstrategi for perioden 2019-2025. Den er utdatert. Vi må få opp farten på det regulatoriske grunnlaget. Verden har ikke tid til å vente på oss. Det må kunne være mulig å dra på litt.   

– Digitalisering bør inn i alle utdanninger, fra barnehage til etter- og videreutdanning. Stortinget må få en forståelse av hva dette dreier seg om. 

– Norge må holde mer tritt med EU. De er i ferd med å lansere en digital lommebok. Dette er en mobilløsning med alt fra søknadsskjemaer til pass og førerkort. Dette burde Norge vært en del av.  

Delt syn

Selv om det var enighet om behovet for en strømstøtteordning, var de politiske partiene uenige om hva som er mest rettferdig og effektivt.    

– Det må i større grad inspireres til energisparing, sa stortingsrepresentant Rasmus Hansson fra MDG.  

– Vi ønsker at ordningen skal gi lik strømstøtte til alle. Det som bør styre støtten er forbruk, energieffektivitet og miljø.   

Også gruppeleder Mirell Høyer-Berntsen i Agder SV vil ha større forutsigbarhet og langsiktighet.   

– Husholdningene må få langsiktige kontrakter. Et statlig selskap burde sikre dette. Det må være politisk makt over kraften.   

– Dessuten er det behov for å oppdatere lover og forskrifter. Eksempelvis er TEK17 utdatert.  

Inviterte til videre diskusjon

Andreas Strømsheim-Aamodt, fagsjef næringspolitikk i NHO Elektro, oppsummerte debatten med at strømstøtten har vært nødvendig, men at dagens ordning trolig blir kortvarig.

– Det er behov for et permanent opplegg. Husholdningene trenger forutsigbarhet.Innretningen må diskuteres. Forhåpentligvis blir en alternativ modell landet i 2026.

Vil blåse liv i tregt solkraftmarked

På Arendalsuka inviterte NHO Elektro også til en debatt om hva som må gjøres for å motvirke bremsen i utbyggingen av solenergi i Norge. 

– Kunnskapen og teknoligien er her. For å øke tempoet trengs mer treffsikre støtteordninger, og mulighet for lagring av overskuddsstrøm på batterier. Samtidig kan det opprettes solkraftkonto-løsninger for egenprodusert strøm. Deling av denne er også viktig. Hele byer må kunne dele. Dessuten må strømstøtteordningen tilpasses, slik at den ikke gir insentiv til å bruke mer strøm, sa adm. direktør Ove Guttormsen i NHO Elektro.  

– Vi er også positive til krav om solceller på offentlige bygg. Resultatet av å installere dette på alle slike bygninger i Oslo, blir et av de største kraftverkene i Norge.

Noe deling

Fra 1. oktober 2023 ble det mulig for nettkunder med samme gårds- og bruksnummer å bruke tak- og veggflater til å produsere strøm for deling, uten å eie nett. Med denne ordningen kan borettslag, flermannsboliger, næringsbygg og andre bruke egenprodusert energi til å dekke eget forbruk. Regelen gjelder for nettkunder med et produksjonsanlegg på inntil 1 MW. 

Langt bak

– Solkraft har mange fordeler. Blant annet å unngå nedbygging av natur, sa stortingsrepresentant Une Bastholm fra MDG.  

– Norge ligger langt bak andre land på dette området. Både Sverige, Danmark og Tyskland har bygget ut flere ganger så mye solenergi. Det er helt utrolig at lavthengende frukter, som eksempelvis strømsparing og utbygging av solkraft ikke blir høstet. Noe må gjøres med strømstøtten. Den gir lite insentiv for de som vil investere. Snarere signaler for ikke å spare strøm.  

– Det er bra å få krav om solceller på alle nye, offentlige bygg. Spørsmålet er om dette også skal gjelde alle slike bygg. Erfaringene viser at om politikerne setter klare krav, tilpasser næringslivet seg veldig fort. 

Tror på fremtidige krav

Stortinget har vedtatt en målsetting om at det innen 2030 skal produseres 8 TWh solenergi. På direkte spørsmål svarte statssekretær Elisabet Sæther i Energidepartementet at hun er usikker på om den blir nådd.  

– Det er en del dipper i utviklingen. Næringslivsaktørene venter trolig på støtteordninger. Regjeringen vurderer å innføre krav til slike anlegg. 

Miljødirektør Birgitte Molstad i Obos fortalte at de arbeider ut fra at det kommer krav og ordninger. 

– På våre egne næringsbygg produserer vi årlig to millioner kWh solenergi. Det er også god interesse for dette hos beboerne i borettslagene. 

– Med en kraftpris til nettet på 42 øre pr kWh, er ikke solstrøm lønnsomt. Det som må til for å øke utbyggingstempoet er at solkraftanlegg blir påbudt på slike bygg, en støtteordning og en delingsordning. Dessuten må søknadsprosessen bli enklere. Det må kort sagt produseres og deles mer.