Adm. direktør Stein Lier Hansen i Norsk Industri fastslo at diskusjonen om kompetansebehovene for å gjennomføre det grønne skiftet burde ha startet før. 

– Daglig ser vi bevis for klimaendringene.  

– Det dreier seg om elektrifisering. Ungdommen må motiveres til å utdanne seg på dette området, samtidig som det må legges til rette for nødvendig rekruttering. Vi må vise de unge tydelig at dette er fremtiden. 

Akutt kompetansebehov

DN-kommentator Anita Hoemsnes påpekte at kompetansebehovet føles mer akutt enn før. 

Hun stilte spørsmål om utdanningstilbudet er for bredt, og gikk hardt ut mot de klassiske universitetsfagene.  

– Norge lider av en «mastersyke». Dessuten fullfører kun halvparten av norske studenter studiet på normert tid. Mastersyken rammer de uten utdannelse, fordi det stilles slike krav i stillinger der det er langt fra nødvendig.  

– Spørsmålet er om det er riktig at staten finansierer studier næringslivet ikke har bruk for. Europeiske land som Tyskland og Storbritannia knytter utdanningen opp mot selskaper. I Finland blir skoler og universiteter premiert for studentene som får jobb.  

– De brede studievalgene burde sentraliseres, og de mer yrkesrettede studiene lagt til utdanningsinstitusjoner i distriktene. Med dagens regjering går distriktspolitikk foran utdanningspolitikk.

Sytti prosent mangler kompetanse

­Elisabeth Meidel, direktør for rekruttering i batteriprodusenten Morrow, og adm. direktør Nina Hansen i JM Hansen var invitert for å fortelle om sine kompetanse­behov.  

– Innen 2028 skal vi rekruttere 2 500 personer til våre fabrikker i Norge. De fleste er operatører med fagbrev. Derfor må vi fremsnakke yrkesfag. Vi samarbeider tett med både fagskolen og universitetet her i Agder, sa Meide.   

Hansen fulgte opp med å fortelle at 70 prosent av medlemmene i Nelfo mangler kompetanse.  

Også kompetanserådgiver Brynhild Totland i Fornybar Norge var opptatt av denne problemstillingen.  

– Sju av ti NHO-bedrifter har et udekket behov. Det trengs flere studieplasser i energi- og ikt-fag. Det må skapes realfagsglede i skolen, blant annet med å gi elevene større valgfrihet og videreføre talentsentrene. Samtidig må det rekrutteres flere jenter.  

Må ha kontakt med de unge

I den påfølgende paneldebatten var alle enige om at næringslivet må kommunisere bedre med ungdommen. Spesielt Hansen var opptatt av dette. 

– Vi må heve statusen for våre fagområder, og tilby korte utdanningsløp for de litt mer voksne.  

Meidel mente at næringslivet må kommunisere med barn ned i 14-årsalderen for å synliggjøre mulighetene for dem.  

Flere av debattantene var uenige i synet til Hoemsnes om teoretisk og akademisk utdanning.  

– Mastergrader må ikke fjernes. Her må vi sørge for gode nok EVU-muligheter for næringslivet, sa stortingsrepresentant Margret Hagerup fra Høyre. 

– Norge scorer dårlig på lesing, skriving og matematikk. Vi bør slutte å skape et kunstig skille mellom teori og praksis, og heller bruke tiltak som eksempelvis «Fagbrev på jobb».  

Tid for taktskifte

På seminaret om energieffektivisering sa NBBL-direktør Bård Folke Fredriksen at dette har vært undervurdert og nedsnakket som klimatiltak.  

– Dette må snakkes opp. Norge mangler 35 TWh. Energibruken i bygg kan reduseres med 15-20 TWh. Det trengs et taktskifte for å sikre kraftoverskudd i normalår. 

– Selv om Norge har en målsetting, er det ingen plan eller virkemidler for å ta ut potensialet. Samtidig har Enova abdisert. Arbeidet med energieffektivisering er dårlig koordinert. Ingen ser helheten fra kraftprodusent til sluttbruker. Det er naturlig at NVE tar ansvar for dette. 

– Det må gjennomføres skreddersydde energieffektiviseringstiltak. For å realisere potensialet i eksisterende bygg trengs det gulrøtter, ikke kun krav. Enova må gjeninnføre ordninger som støtter moden teknologi.  

– Energieffektivisering nytter. Her er det borettslag som har redusert energiforbruket med 70 prosent.  

Mur av uvilje

Næringspolitisk direktør Tore Strandskog i Nelfo fremhevet at det har skjedd lite siden Arnstadutvalget la frem sin innstilling i 2010. 

– Energieffektivisering møter en mur av uvilje. Alt blir liggende å vake mellom departementene. Enova må revitalisere støtteordningene. 

Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, fastslo at klimasatsingen i Norge har kortsluttet.  

– Det naturlige må være å ta ut det vi kan med energieffektivisering først, for deretter å se hva som eventuelt trengs å bygges ut.  

Adm. direktør Ove Guttormsen i Nelfo ser ingen grunn til å vente med å satse på energieffektivisering.  

– Dette vil både skape en ny næring og sysselsetting. Det er en no-brainer. 

Bør kreve solkraftanlegg på offentlige bygg

I 2030 skal Norge produsere 8 TWh solkraft, som er fem prosent av den totale strømproduksjonen.  

– Dette er mulig å få til uten store nettinvesteringer, sa adm. direktør Trine Kopstad Berentsen i Solenergiklyngen. 

– Her må myndighetene stimulere til økt lokal produksjon og bruk, blant annet med deling. Dette gjelder spesielt boligblokker og nærings- og industribygg. Denne utbyggingen kan gjøres med relativt lave kostnader.  

– Det må bli krav om solkraft på offentlige bygg, samtidig som dette må sterkere inn i TEK. Det som er viktig er å legge til rette for storskala utbygging, og gi støtte til boliger.  

God kapasitet for å ta inn solkraft

På oppdrag for Nelfo, NBBL og Solenergiklyngen har Multiconsult utarbeidet en rapport, som viser at det er mulig å produsere 8 TWh solkraft i Norge i 2030 uten store investeringer i kraftnettet. Den ble presentert av seniorrådgiver Håkon Person i Multiconsult.  

Han pekte blant annet på de samfunnsmessige fordelene med solkraft, som eksempelvis reduserte utslipp og styrket kraftforsyning.  

– 80 prosent av kraftnettet har kapasitet til å ta inn solkraft. Det eksisterende nettet kan teoretisk ta imot 22 TWh. Norge har flere fordeler med tanke på økt solenergisatsing. Digitaliseringen er kommet langt med AMS-målere og elhub. Strømnettet er også dimensjonert for stor effektflyt. Elbiler, varmepumper og varmtvannsberedere er utbredt. I dag straffes eiere av solkraftanlegg for høy strømproduksjon. Her må delingsordningene utvides. Det er også utfordrende å få likhet for alle strømkunder. 

Europa ler av Norge

I de to paneldebattene som fulgte, var det enighet om at solkraft er en viktig del av løsningen på fremtidens kraftbehov. 8 TWh er et mål det må arbeides for. På spørsmålet om hvordan det best kan gjøres, og hvilke hindringer som må løses, var det mange svar. 

– Folk i Tyskland ler av at Norge ikke har kommet lenger, sa Berentsen.  

–  Privatmarkedet trenger fortsatt støtte. Når det gjelder spørsmålet om rettferdighet og likefordeling av strømkostnader tar solkraftutbyggerne en for laget. De betaler både installasjonskostnadene og avgiftene på toppen.  

Også Folke Fredriksen vil sette fart på utviklingen. 

– Det er bra at delingsordningen for solenergi blir innført 1. oktober i år. Den må være dynamisk, og kunne tilpasses over tid. Nå må vi ha førsteprioritet på solkraftmålene frem til 2035. 

Stortingsrepresentant Andreas Landmark fra SV fastslo at mens Europa har en solkraft-andel på 15 prosent, vil 8 TWh-målet kun utgjøre fem prosent i Norge.  

Statssekretær Andreas Bjelland Eriksen innrømmet at frem til strømkrisen for et par år siden har det ikke vært politisk bevissthet på solkraft.  

– Landbasert solkraft må utredes, slik at vi slipper å få tilsvarende konflikter på dette området som det har vært med landbasert vindkraft. Solenergi blir en avgjørende del av kraftløsningen. 

Stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde fra Høyre mente at storskala utbygging av solkraft er en forutsetning for å nå Stortinget sitt mål om 8 TWh.  

– Anleggene må i størst mulig grad bygges på allerede bebygde arealer.  

Stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen fra FrP vil gjøre det enklere å bygge solkraftverk i Norge.  

– Det er et stort potensial i nærings­arealer.  

For slapt

Adm. direktør Ove Guttormsen i Nelfo mente 8 TWh er for slapt.  

– Diskusjonen vi har i Norge nå, hadde Tyskland for 30 år siden. Vi må få fart på utbyggingen, og se fremover. Dette stopper ikke i 2030.