Skal Norge lykkes med det grønne skiftet og nå klimamålene for 2030, er strømnettet vårt nødt til å bli mer fleksibelt, viser en ny, europeisk rapport. Selv om de nordiske landene er i førersetet, etterlyses det bedre investeringsinsentiver.

Rapporten, kalt Energy Transition Readiness Index 2023 (ETRI), kartlegger 14 europeiske energimarkeder og evaluerer hvor langt de er kommet i overgangen i det grønne skiftet. Et sentralt funn i rapporten er at vi vil slite med å nå togradersmålet uten at energimarkedene har tilstrekkelig energifleksibilitet. I tillegg påpekes det at det er relativt store forskjeller i denne fleksibiliteten om man ser på land for land, men at Norden ser ut til å være best rustet nå.

Det er analytikere fra Association for Renewable Energy and Clean Technology (REA), Storbritannias største interesseorganisasjon for fornybar energi og ren teknologi, som har utført rapporten, som er finansiert av energistyringsselskapet Eaton og investeringsselskapet Foresight Group.

Advarer

– Energifleksibilitet betyr i denne sammenheng tilgangene et marked har til ulike energiressurser. Når det ikke er tilstrekkelig fleksibilitet i kraftsystemet, kan det oppstå problemer som strømbrudd eller overbelastninger. Løsninger kan være for eksempel energilagring og solceller som samspiller for å avlaste og stabilisere strømnettet. Dette er nøkkelen til å sikre overkommelig strømpris og forsyningssikkerhet.

Det sier Jon Helsingeng, nordisk sjef for Eaton. Til tross for at Norge, Finland og Sverige kommer best ut av undersøkelsen på grunn av sin rike tilgang til fornybar energi via vannkraften og delvis etablerte fleksibilitetsmarkeder, advarer likevel Helsingeng:

– Det er nødt til å lønne seg å investere i løsninger som dette om vi skal realisere fremtidens lavutslippssamfunn. Vi vet at elektrifiseringen øker samtidig som kraftforbruket topper seg, og det gjør at vi trenger robuste strømnettverk som tåler høyere belastninger, og tiltak for energieffektivisering.

Mange hindre

Rapporten indikerer at det er en rekke hindre som må overkommes for å lykkes med det grønne skiftet og etablere en bærekraftig energiproduksjon. Reglene for energiproduksjon er komplekse, forvaltningsmodellene som vi kjenner i dag utfordres av ny teknologi, og lovendringer må til.

– Med dagens regelverk er det for eksempel ikke lønnsomt for større borettslag å investere i solceller, batterier og ladeteknologi, trekker Helsingeng frem, og fortsetter:

– Ambisjonene er der, men politikk og regelverk bremser utviklingen. Det er en mangel på sammenheng mellom ambisjoner og handling. Politikk og insentiver må justeres for å

tilrettelegge for et fleksibelt energimarked. Skal vi få opp investeringene i løsningene som trengs, må vi skape stabilitet og forutsigbarhet.