– Selv om IT/TT-nett kan velges i nye prosjekter, installeres det vanligvis TN-nett. Med mindre det er særlige grunner, bør det ikke bygges nye anlegg med IT/TT-nett. Samtidig er det viktig å få økonomiske rammer og incentiver, slik at ombygging og utskifting av eldre anlegg kommer i gang. Dette er en viktig sak for NHO Elektro. 

–  Den nye standarden «NEK 350 – Ombygging av elektriske lavspenningsinstallasjoner fra 230V IT til 230/400V TN-C-S» er et bra initiativ, som legger grunnlaget for god elsikkerhet ved ombygging.  

– Når transformatorer i eksisterende nett skal skiftes bør det være obligatorisk å enten bygge om til TN-nett, eller bytte til en 3-viklingstrafo.  

– Med TN-nett er det ikke nødvendig med ombygging og tilpasning av utstyr. TN-nett får dessuten en jevnere belastning med platetopper, elbilladere og solcelleomformere som kan bruke trefase. Det er også mindre utfordringer med EMI og EMC fordi utstyret blir brukt i nettet det er beregnet for. 

Trygg ombygging

Adm. direktør Leif Aanensen i NEK fastslår at det norske IT-nettet gradvis blir bygget om til 230/400 V TN-C-S.  

– For å sikre at dette blir gjort på en trygg måte ga Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) oss i oppdrag å utvikle NEK 350, der NVE-RME har vært en viktig støttespiller. Målsettingen med standarden, som spesifiserer krav til prosjektering, utførelse og verifikasjon, er å sørge for et tilfredsstillende sikkerhetsnivå.  

– I snart 100 år har det vært diskutert om Norge skal bygge om lavspente distribusjonssystemer og tilknyttede installasjoner fra IT- til TN-nett. Sistnevnte blir brukt i omtrent hele verden. Etter hvert som tiden har gått, har prisIappen for ombygging økt. Mye taler for at den beste løsningen er en gradvis ombygging. 

– De siste årene har stadig flere fått utfordringer med nettsystemet. Norge er inne i en periode med elektrifisering av nye sektorer, der tilgangen på utstyr som kan brukes i IT-systemet kan være en begrensende faktor. For folk flest kan dette være knyttet til installasjon av ladepunkt for elbiler, energistyringssystemer og solenergi på taket. I næringslivet kan langt flere systemer være berørt. 

Økte kostnader

– At et lite land som Norge bruker et annet system får konsekvenser. Når utstyr utviklet og produsert for å fungere i et TN-nett skal brukes her i landet, må det modifiseres. Dette øker kostnadene. Med et TN-nett slipper anleggseiere å kjøpe dyre skreddersydde løsninger til eksempelvis solcelleinstallasjoner, batterilagring, ladestasjoner for elbiler og annet 3-faseutstyr. 

Lavere tap i TN-nett

– For nettselskapene gir TN-nett en annen fordel. Nett-tapet er omtrent tre ganger så stort med 230 V som med 400 V. I de siste årene har prisene på elektrisitet økt mye. På kort tid har derfor tapet i nettet gått fra å være ubetydelig til å bli en merkbar kostnad. Med et TN-nett på 400 V blir både nett- og inntektstapet redusert.